SS-Vaktbataljonen (på tysk SS-Wachbataillon Norwegen) var en paramilitær vaktenhet under andre verdenskrig i Norge som ble opprettet av SS Hauptamt i begynnelsen av 1942. Ideen var å overta den væpnede styrken Nasjonal Samling (NS) var i ferd med å bygge opp i Norge. Dette ble også resultatet i og med at så å si alle som tidligere hadde tjenestegjort i Hirdvaktbataljonen, senere vervet seg til Waffen SS. Omtrent 50 vaktsoldater vegret seg og ble diimittert. I størst grad ble SS-Vaktbatajonen tjent av tidligere medlemmer av Hirdvaktbataljonen (medlemmer som formelt tilhørte den norske legion, i forbindelse med at Hirdvaktbataljonen ble avviklet). De første vaktsoldatene i SS-vaktbataljon, begynte der i 1943 (på nyttårsdagen eller rundt mars/april).[1]
Tidslinje
- Hirdvaktbataljonen ble opprettet våren 1942.[2]
- SS-Bataljon ble operativ i 1943, om ikke før.[3][4]
Vakthold ved konsentrasjonsleirene i Nord-Norge
I løpet av våren og sommeren 1942 opptok Hirdvaktbataljonen en rekke nye medlemmer i sine rekker, og sommeren 1942 ble medlemmene av denne avdelingen sendt til Nord-Norge som vakter ved SS sine såkalte «serberleire». Enkelte medlemmer av Hirdvaktbataljonen nektet å gjøre tjeneste som fangevoktere, og ble isteden sendt til Den norske legion ved Leningradfronten.[5]
SS-Oberführer Hans Loritz ble gjort til ansvarlig for «krigsviktig industri» i Norge, mens SS-Sturmbannführer Hans Hüttig (1894-1980)[6] ble utnevnt til kommandant for den norske SS Vaktbataljon.[7]
Nesten alle av Hirdvaktbataljonens opprinnelig ca 150 medlemmer ble vaktsoldater ved Beisfjord fangeleir[8] eller ved de andre konsentrasjonsleirene - leir II Elsfjord, leir III Rognan og leir IV Karasjok.[9] Etter at noen fanger lyktes i å rømme og ta seg til Sverige mot slutten av 1942, ble forholdene i tyskernes fangeleire kjent i internasjonal presse, noe som var svært kompromitterende for Nazi-Tyskland. SS ble derfor fratatt ansvaret for serberleirene som overgikk til Wehrmacht, mens norske mannskaper ble overflyttet til Hirdens Bedriftsvern som sabotasjevakter ved industrianlegg og instanser som NRK i Oslo.[10]
Vakthold ved bedrifter og annen tjeneste
Etter den tid tjenestegjorde medlemmene av den norske SS-Vaktbataljon nesten utelukkende som bedriftsvakter ved en rekke av Norges mest krigsviktige industriinstallasjoner. Blant dem var Gummivarefabrikken i Askim, Knaben Molybdengruver i Kvinesdal i Vest-Agder, Norsk Hydro sine anlegg i Rjukan-området, industrisenteret Sauda og SS-leirene ved Frognerparken i Oslo og på Mysen.
Medlemmer av avdelingen utkommandert fra den nye leiren i Holmestrand (noen ganger omtalt som Grefserud Barakker) tjenestegjorde også som vaktmannskap og transportvakter ved Grini fangeleir. Noen få medlemmer av SS-Vaktbataljon deltok også sammen med medlemmene av SS-Skijegerbataljonen i søkene etter hjemmefrontmedlemmer på Ringerike og det nordre Vestfold i mars og april 1945.[trenger referanse]
Rettsoppgjøret
Minst fire medlemmer av den norske SS-Vaktbataljon ble dømt til døden i løpet av rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig.[trenger referanse] To av disse ble henrettet. Dette var Eilif Rye Pisani fra Bergen.[11] og Johnny Alf Larsen fra Svolvær. Pisani, som var sønn av frontkjemperen i 3. SS - und Polizeikompani Erling Rye Pisani som hadde blitt likvidert av den danske hjemmefronten i København, hadde bare tjenestegjort i serberleiren Osen i ca to uker før han deserterte[12]. Johnny Alf Larsens tjeneste i serberleirene var også relativt kortvarig. Både Larsen og Pisani gjorde seg senere skyldige i svært alvorlige forbrytelser i tjeneste for det tyske Sikkerhetspolitiet. De andre dødsdømte medlemmene av SS - vaktbataljon fikk senere sine dommer omgjort.
En rekke andre vaktsoldater ble idømt livstids straffarbeid for sine aktiviteter i leirene. Normalt ble et medlem av SS Vaktbataljon som hadde tjenestegjort i en av leirene idømt en frihetsstraff på mellom 3,5 og 5 år[13] De fleste ble imidlertid benådet og løslatt forholdsvis tidlig, og det siste medlem av SS Vaktbataljon ble løslatt fra Berg Arbeidsskole i mars 1955
Kommandanter
- SS-Sturmbannführer Hans Benno Hüttig (1942-til våren 1944)
- SS-Obersturmbannführer Wilhelm «Willy» Bettenhauser (fra våren 1944-?)
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
