Romvinkel

Romvinkelen Ω som et objekt spenner over, er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren. Den måles i enheten steradian (sr) og kan beregnes ut fra hvilket areal på en tenkt kuleflate rundt observatøren objektet dekker. Hvis dette arealet er A og r er radius i kuleflaten, er den tilsvarende romvinkelen

${\displaystyle \Omega ={A \over r^{2}}}$

Beregning av romvinkel.

Et lite objekt som er nær observatøren, kan ha samme romvinkel som et mye større objekt lenger borte. For eksempel har månen og sola omtrent samme romvinkel (6×10^-5 sr) til tross for at solas virkelige diameter er 400 ganger større.

Den maksimal romvinkel som kan benyttes for en observatør, tilsvarer en hel kuleflate er derfor 4π  når den måles i steradianer.

Romvinkelen brukes innen en rekke fagområder:

• Innen belysning for å beregne lysstyrke i enheter som candela og lumen
• Innen kjernefysikk og partikkelfysikk for måling av partikkelspredning og tverrsnitt
• Innen astronomi for å beskrive utstrekningen for astronomiske objekter
• Innen elektromagnetisme for beregning av magnetiske felter