From Wikipedia, the free encyclopedia
René Kollo (født 20. november 1937 i Berlin, Tyskland som René Viktor Kollodzieyski[7]) er en tysk operasanger (tenor), spesielt kjent for sine Wagner-roller. I tillegg til heldentenor-roller opptrådte han i et stort utvalg av operaer og operetter i løpet av karrieren. Kollo gjorde også flere operainnspillinger.
René Kollo | |||
---|---|---|---|
Født | 20. nov. 1937[1][2][3][4] (86 år) Berlin[5] | ||
Beskjeftigelse | Operasanger | ||
Far | Willi Kollo | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979) Paul Lincke-prisen (1991)[6] Berliner Bär (1997) Goldene Stimmgabel (1992) | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Vokal | ||
Stemmetype | Heltetenor | ||
Nettsted | http://www.kollo.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Han vokste opp i Wyk auf Föhr, og flyttet deretter til Hamburg for å utdanne seg som fotograf, selv om han alltid hadde vært interessert i musikk, spesielt dirigering. Midt på 1950-tallet begynte han å opptre som musiker (som selvlært trommeslager). Han spilte i jazzklubber og studerte skuespill hos Else Bongers i Berlin. For å forberede seg på musikalske roller studerte han hos Elsa Varena, som raskt innså at han var svært talentfull.
Han signerte sin første platekontrakt som tyveåring, og spilte inn flere sanger som havnet på hitlistene.
Han debuterte som operasanger i Braunschweig i 1965 i de tre Stravinskij-operaene Mavra, Renard og Œdipus Rex. Han bodde i Braunschweig i to år og sang det meste av det lyriske tenorrepertoaret. I 1967 begynte han ved Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf, der han også fikk roller som lyrisk tenor.
Han var gjestesolist i München, Frankfurt, Lisboa og på La Scala i Milano; på La Scala sang han i Arabella i 1970, i Rhingullet i 1973, i Fidelio i 1978 og i Lohengrin i 1981. I 1969 startet hans karriere som Wagner-tolker da han fikk sin første rolle i Bayreuth, som styrmannen i Den flyvende hollender. De store Wagner-rollene fulgte raskt etter hverandre: Erik i 1970, Lohengrin i 1971, Walter i 1973, Parsifal i 1975, Siegfried i 1976, Tristan og Tannhäuser i 1981. Han har siden sunget disse rollene i store operahus over hele verden, inkludert Metropolitan Opera, hvor han sang i Lohengrin i 1976, i en oppsetning dirigert av James Levine, og deretter i Ariadne auf Naxos i 1979.
Kollo hadde dessuten regien på en oppsetning av Parsifal i Darmstadt i 1986 og en oppføring av Tiefland av Eugen d'Albert i Ulm i 1991.
Han har også sunget ikke-wagneriske roller, inkludert Hermann i Tsjajkovskijs Spardame, Florestan i Fidelio, Brittens Peter Grimes og Verdis Otello. Faktisk har han et uvanlig bredt repertoar for en heltetenor. Andre tenorroller han sang var grev Danilo, i Herbert von Karajans innspilling 1972–1973 av Franz Lehárs operette Den glade enke, med Elizabeth Harwood og Teresa Stratas, og prins Edwin i en filmatisering av Emmerich Kálmáns operette Die Csárdásfürstin med Anna Moffo og Dagmar Koller. Filmen hadde premiere i 1971.
Kollo har ikke bare sunget opera, men har gjort mange TV-opptredener og sunget lettere repertoar, inkludert en operette han komponerte selv. Han har også komponert og skrevet tekst til flere sanger, i fotsporene til både faren og bestefaren, som var operettekomponister. Han hadde sin siste opptreden i 2013, 75 år gammel.[8]
Kollo har gjort mange plateinnspillinger, og kan også sees på video.
På video kan man finne to forestillinger av hans Tristan: en forestilling fra Bayreuth-festivalen i 1983 regissert av Jean-Pierre Ponnelle, med Johanna Meier som Isolde, og en produksjon fra Berlin i 1993, regissert av Götz Friedrich, med Gwyneth Jones som den irske prinsessen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.