Strålesporing

Strålesporing (engelsk: ray tracing) er en algoritme^[1][2][3] for å beregne synligheten av tredimensjonale objekter fra et bestemt punkt i rommet.

Et bilde som er fremstilt ved hjelp av strålesporing.

Teknikken kan produsere realistiske bilder, vanligvis bedre enn typiske metoder for rendering, men koster mer tid. Derfor er strålesporing best for programmvare hvor ting kan rendre sakte. Men teknikken kan også brukes blant annet i rendringrer i sanntid, som demoer, hvor det brukes for å gi bedre visuelle effekter. Strålesporing kan simulere mange optiske effekter, som refleksjon og refraksjon.

Referanser

1. Arthur Appel: Some Techniques for Shading Machine Renderings of Solids. In Proceedings of the Spring Joint Computer Conference 1968. S. 37–45. AFIPS Press, Arlington
2. Mathematical Applications Group, Inc.: 3-D Simulated Graphics Offered by Service Bureau. Datamation 13, 1 (Feb. 1968): 69, ISSN 0011-6963
3. Robert Goldstein, Roger Nagel: 3-D Visual Simulation. Simulation 16, 1 (Jan. 1971): 25–31, ISSN 0037-5497

Eksterne lenker

• Ray Tracing (HyperGraph)
• Ray Tracing: Graphics for the Masses Arkivert 14. februar 2021 hos Wayback Machine.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.