urfolk i sørvestre USA From Wikipedia, the free encyclopedia
Pueblofolket er en urbefolkning og en indianerstamme i sørvestlige USA som består av flere forskjellige språkgrupper og to betydelige kulturelle inndelinger, den ene organisert av slektskap via morssiden og den andre via farssiden. Disse bestemmer klanmedlemskapet til barna og linje for slekt og arv.[1] Pueblofolkets tradisjonelle økonomi er basert på jordbruk og handel. På tiden til den spanske invasjonen på 1500-tallet bodde de landsbyer som spanjolene kalte for puebloer, i betydninger «byer». Av de 21 overlevende pueblostammene på 2000-tallet er taos-, akoma-, zuñi- og hopifolket de best kjente. De fleste puebloer er lokalisert hovedsakelig i dagens delstatene New Mexico og Arizona.
De tallrike underavdelingene av pueblofolkene har blitt dokumentert i antropologisk forskningslitteratur. Kirchhoff (1954) publiserte en underavdeling av pueblofolkene i to grupper basert på kultur:[2] den ene omfattet hopi, zuñi, keres, og jemez, som delte eksogamiske (ekteskap kun utenfor ens gruppe) matrilineær klaner som basis for deres slektsystem og hadde tallrike kivaer (religiøse seremonier). De hadde en tro eller forestilling om folket oppsto fra jorden som deres skapelsesmyte, framhevet fire eller seks retninger i deres kultur, begynnende i nord, og betraktet fire og sju til å være betydningsfulle rituelle tall. I kontrast hadde tanoantalende puebloene (andre enn jemezene) endogamiske (ekteskap innenfor ens gruppe) patrilineære klaner, og to kivaer eller grupper av kivaer. Deres trossystem er basert på dualisme, skapelsesmyten forteller om at folket kom fra undervannet, og de benyttet fem retninger som begynte i vest. Deres rituelle numre er basert på multiplum av tre.
Eggan (1950) har i kontrast stilt opp en dikotomi (todeling) mellom østlige og vestlige puebloer, basert hovedsakelig på utkommet av landbruksteknikker.[3] Han merket seg forskjellene til de vestlige eller ørkenpuebloene til zuñi- og hopiindianernes tørrlandbruk (landbruk på ikkeirrigert land med lite nedbør som krever fuktkonserverende kultivering og tørkeresistent avling),[4] sammenlignet med irrigasjonslandbruket til de østlige eller elvepuebloene. Dog dyrket begge gruppene dyrket hovedsakelig mais.
Språklige forskjeller blant puebloene antyder en mangfoldig etnisk opprinnelse. Hopispråket er innenfor den uto-aztekiske språkfamilien; zuñispråket er et isolert språk (ikke beslektet med andre språk); og keresspråket er et dialektkontinuum som omfatter akomaer, lagunaer, santa anaer, ziaer, cochitier, santo domingoer, og san feliper. Tanoansk språk dekket et område som grupperer tre greiner bestående av seks språk: Towa (Jemez), Tewa (Ohkay Owingeh, San Ildefonso, Santa Clara, Tesuque, Nambe, Pojoaque, og Hano); og de tre tiwaspråkene eller dialektene: taosspråket, språket i Picuris, og sørlige tiwa (med tre dialektversjoner).
Puebloene er antatt å nedstamme fra tre betydelige kulturer som dominerte regionen før europeerne ankom:
I løpet av kolonitiden konverterte spanske misjonærer mange pueblofolk til katolisismen, og misjoner ble etablert i hver pueblo (bosetning). Likevel opprettholdt pueblostammene deres tradisjonelle kulturer og kan ha skapt en synkretisk utgave katolisismen. På 2000-tallet lever rundt 35 000 puebloindianere hovedsakelig i New Mexico og Arizona langs elvene Rio Grande og Colorado.
I 1680 gjorde forfedrene til disse folkene opprør, Pueblo-opprøret, og var blant de første av urbefolkningene som vellykket gjorde opprør mot spanjolene; de forviste de spanske kolonistene fra området i tolv år. Koden for opprøret var et tau med knuter som ble fraktet fra lederne i hver pueblo av en løper, antallet knuter signaliserte antallet dager som man skulle vente før man begynte opprøret. Det begynte en dag for tidlig, den 10. august 1680, og ved 21. august falt Santa Fe for en styrke på rundt 2 500 pueblokrigere.[6]
I 1844 beskrev Josiah Gregg de historiske pueblofolkene i sin bok Commerce of the Prairies[7] som følgende:
Da disse regionene først ble oppdaget, synes det som om innbyggerne levde i komfortable hus og kultiverte jorda, slik som de har fortsatt med opp til dagens tid. Faktisk, er de nå betraktet som de beste gartnerne i landet, framstiller det meste av fruktene og en stor del av grønnsakene som er funnet i markedene. De var inntil svært nylig de eneste folkene i New Mexico som kultiverte druer. De også holdt fram til i dag betydelige flokker med krøtter, hester etc. I korthet er de bemerkelsesverdig besindige og flittige folk, framtredende for deres moral og ærlighet, og svært lite underlagt krangling eller utsvevelser...[8]
Den 22. september 2005 ble statuen av Po'pay (Popé), lederen av Pueblo-opprøret, avduket i Kapitolbygningens rotunde i Washington, D.C. Statuen var den andre bestillingen fra delstaten New Mexico for den nasjonale statuehallen i USAs hovedstad. Den var den hundrede statue og den siste som ble lagt til samlingen som representerte USAs senat. Statuen ble framstilt av Cliff Fragua, en puebloindianer fra jemezstammen i New Mexico. Det er den eneste statuen i samlingen som er framstilt av en amerikansk urinnvåner.[9]
Puebloenes religiøse bønner omfatter substans så vel som ord; et vanlig bønnemateriale var oppmalt mais. Således kunne en mann velsigne sin sønn, eller som land, eller byen, ved kaste ut en håndfull korn mens han mumlet sin velsignelse. En gang, etter gjenerobringen i 1692, ble spanjolene forhindret fra å komme inn i en by da de ble møtt av en liten gruppe menn som mumlet forbannelser og kastet noe av den hellige substans foran seg.[10]
Pueblofolket benyttet rituelle bønnepinner (eller «snakkende pinner») som var fargerikt dekorert med perlebånd, pels, og fjær. Disse bønnepinner var tilsvarende som de ble benyttet av andre indianerstammer.
Ved 1200-tallet benyttet puebloene kalkunfjær i sine tepper for å holde varmen.[11] Tøy og vev var kjent for puebloene før erobringen. Det er ikke kjent om de visste om veving før eller etter aztekerne. Ettersom ullklær var kostbart dekket de ikke alltid til hele kroppen før etter erobringen, og bukser var ikke vanlig i bruk.
Korn var hovednæringen for pueblofolket. De drev tørrlandbruk. Ettersom de var begrenset med vanntilgang i New Mexico måtte bøndene benytte avlinger som kunne overleve de tørre forholdene. De kultiverte flere typer korn, bønner og gresskar (ofte beskrevet som «de tre søstre»). Kvinnene framstilte og brukte keramikken som maten og vannet ble oppbevart i.
De mest utviklede samfunnene til urbefolkningene i sørvestlige USA var store landsbyer (puebloer) som lå lokalisert på toppen av fjellformasjoner som kalles mesaer, en berg som var bratt på sidene og flatt som et bord på toppen og er typisk for regionen. I pueblofolkets trossystem opptrer de arketypiske guddommene som visjonære vesener som kommer med velsignelser og mottar kjærlighet. En stor samling med myter utforsker forholdet mellom mennesker og naturen som omgir dem, inkludert planter og dyr. «Bestemor edderkopp» (Sussistanako eller Tse-che-nako)[12] er en betydnings skapelsefigur i deres mytologi. Også kachinaer, en form for åndefigurer, var viktige. Dets konsept besto av tre ulike aspekter: det overnaturlige vesen, kasinadansere (maskerte medlemmer av samfunnet som representerte disse åndene ved religiøse seremonier), og kasinadukker som ble skåret ut og dekorert og gitt til barn.[13]
Mange av puebloene holdt årlige hellige seremonier, mange som i dag er åpen for publikum. En slik seremoni er pueblofolkets festdag, holdt på dagen som var hellig for deres katolske skytshelgen. Spanske misjonærer tilegnet særskilte helgener som beskyttere slik at hver festdag for de ulike pueblostammene ville sammenfalle med en av deres tradisjonelle seremonier. En del har også seremonier som sammenfaller med julefeiring og ved andre festdager i året.
Seremoniene innebar vanligvis tradisjonelle danser som ble utført utendørs, fulgt av sang og trommer. Seremonier som ikke var offentlige kunne bli utført i kivaene. De offentlige kunne også innebære en katolsk messe og prosesjoner. Tradisjonelt ble alle besøkende til en utendørs, offentlig dans bli tilbudt et måltid etterpå i et hjem. På grunn av det store antallet med besøkende og turister i puebloenes landsbyer siden slutten av 1900-tallet er slik måltider nå kun tilgjengelig ved personlig invitasjon.
Tradisjonen med keramikkframstilling og det kunsthåndverk som følger har en relativ kort historie i de ulike pueblosamfunnene. Forfatteren H.P. Mara har i sin omtale av regnfugl-motivet, et vanlig formgivningselement i puebloenes keramikk, fremmet at dette populære motivet antagelig har sitt opphav helt i begynnelsen av deres steingodsframstilling, tidlig i de første århundrene av kristen tid.[14] Keramikkframstilling og kunst var og er hovedsakelig en kvinnekunst.
.jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
