Belgias regioner
From Wikipedia, the free encyclopedia
Belgias regioner er tre politiske regioner, Flandern, Vallonia og Brüssel, i den føderale staten Belgia. På grunn av landets føderale ordning og språklige splittelse står regionene sterkt.[1][2][3][4] På 1970-1980-tallet gjennomgikk landet en føderalisering. I 1988 vedtok parlamentet en overføring av makt til de tre regionene. Belgia hadde opprinnelig en stat preget av fransk forbilde fra tidlig 1800-tallet med en sterk sentralmakt.[4][5] Flandern og Vallonia er igjen inndelt i til sammen provinser. Den tredje regionen er hovedstaden Brussel. De tre regionene består av totalt 589 kommuner, som igjen er inndelt i delkommuner.[6]
Grensene mellom de to regionene Flandern og Vallonia følger i grove trekk gamle språklige skillelinjer.[5] Den gamle språklige grensen ble formalisert i 1962 med lov om fire språkområder. Flandern i nord er dominert av en befolkning som snakker den nederlandske dialekten flamsk. Vallonia i sør er dominert av belgisk fransk og det galloromanske språket vallonsk. Brüssel er offisielt tospråklig. Regionen har en tysk-språklig minoritet i øst.[7]
Da den andre Gilson-lovgivningen trådte i kraft den 2. august 1963 fikk Belgia tre offisielle språkområder for flamsk, fransk og tysk, og et fjerde flerspråklig språkområde i regionen Brussel. Denne inndelingen ble i 1970 innlemmet i den belgiske grunnloven.[7]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.