From Wikipedia, the free encyclopedia
Priskos (gresk Πρίσκος, latin Priscus), fra Panion i Trakia, var en gresk og østromersk diplomat, historiker, sofist og retoriker på 400-tallet e.Kr.[1][2][3][4] Priskos var forfatter av et historisk verk om Østromerriket hvor kun fragmenter av dette eksisterer den dag i dag. Hans beskrivelsen av huneren Attila og hans hoff samt beretningen om mottagelsen av den romerske ambassadør er et verdifullt stykke moderne historie. Priskos' verker var for sin tid usedvanlig upartiske og objektive.
Priskos ble født i Panion i Trakia en gang mellom 410 og 420 e.Kr.[1][2] I 448/449 fulgte han Maximinus, lederen av det bysantinske sendebudet som representerte keiser Theodosius II (styrte 408–450), til hoffet til huneren Attila.[1][2][4] Mens han var der møtte han en gresk handelsmann, kledd på «skytisk» (eller hunisk) vis og som hadde blitt tatt til fange åtte år tidligere (ca. 441-442) da byen Viminacium (lokalisert ved Donau øst for dagens Beograd) ble herjet av hunerne:[5][6] Handelsmannen forklarte til Priskos at etter at Viminacium ble herjet ble han tatt og gjort til slave av Onegesius, en hunisk adelsmann, men gitt sin frihet og valgte da å bli værende hos hunerne.[6][7] Priskos kom til sist i en diskusjon med grekeren om livskvaliteten og rettferdigheten i henholdsvis Det bysantinske rike og de barbariske kongedømmer.[1]
Etter en tid i Roma reiste Priskos til Alexandria og til provinsen Thebais i Egypt.[1][2] Hans siste opptreden i øst, ca. 456, var tilknyttet staben til Euphemios som magister officiorum, kontorsjef, av keiser Markians (styrte 450–457).[1] Han døde en gang etter 472.[1]
Priskos var forfatter av et historieverk i åtte bind, skrevet på gresk kalt Bysants' historie (gresk: Βυζαντινή Ιστορία), skjønt det var neppe den opprinnelige tittelen.[1][2] Verket, som har gått tapt, bortsett fra fragmenter, dekket antagelig perioden fra Attila ble konge og fram til Zenon ble keiser i Østromerriket (styrte 474-475), eller fra 433 og fram til 474.[2] Priskos's verk hadde stor innflytelse i Det bysantinske riket.[1] Det ble benyttet i Excerpta de Legationibus til keiser Konstantin VII Porphyrogennetos (styrte 913–959), foruten også av forfattere som Euagrios Scholastikos, Cassiodorus, Jordanes, og forfatterne av det leksikalske verket Suda.[1] Priskos' skrivestil var likefram og hans verk er betraktet som en pålitelig redegjørelse av Attila, dennes hoff og mottagelsen av den romerske ambassadøren.[2]
De gjenværende tekstene til Priskos er i dag utgitt i tre samlinger:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.