Prejudikat

Uttrykket prejudikat kommer av latin, og betyr tidligere (pre) dom (judikat). Prejudikat brukes om en rettsavgjørelse som anses å ha generell betydning for tolking av rettstilstanden. Det brukes om en dom som får betydning for flere saker enn den saken som ble avgjort.

I Norge kan enkelte høyesterettsdommer kalles prejudikater når de får betydning for andre saker enn den saken som ble avgjort. Underrettsdommer blir sjelden kalt prejudikater. Domstolene treffer bare uttrykkelige avgjørelse om de individuelle tilfeller som er forelagt dem, men det kan forekomme generelle uttalelser i en dom eller en dom kan gjelde generelle forhold. Prejudikater danner presedens.

Den norske bruken av prejudikat må ikke forveksles med prejudikat eller presedens i engelsk-amerikansk rett.

Norsk prejudikatslære

Domstolene treffer ikke formelle vedtak om hvilke regler som skal gjelde i fremtiden slik lovgiver gjør. Det at domstolene skal likebehandle borgerne og være forutberegnelige, gir dem en plikt til å se hen til sine tidligere avgjørelser. Dette skaper grunnlag for at enkelte avgjørelser blir viktigere enn andre og oftere enn andre ses hen til av domstolene i nye saker som ligner. Domsavsigelser som sier noe nytt om rettstilstanden og som får konsekvenser for mange senere saker kalles ofte prejudikater. Dette skaper en prejudikatslære. Prejudikatlæren bygger på den forutsetning at en dom kan avgjøre noe om generelle rettsspørsmål.

Norge har ingen fast prejudikatslære. I Norge er ingen dom bindende for fremtidige rettstvister. Høyesterett har imidlertid stor autoritet, og det de skriver i sine dommer blir tillagt stor vekt når lover og regler skal tolkes. Høyesterett vil normalt også tillegge sine egne dommer stor vekt. Høyesterett har imidlertid ikke noen plikt til å gjenta sine egne avgjørelser. Det er imidlertid ikke vanlig at Høyesterett fraviker egen praksis. Når praksis fravikes vil det ha sammenheng med faktorer i lovgivningen og samfunnet som fører til at rettstilstanden har blitt en annen enn den var. Når Høyesterett har avsagt en dom som åpenbart har betydning for tolkingen av rettstilstanden, og som får konsekvenser for flere saker enn den som ble avgjort, kalles den i Norge et prejudikat.

Domstolloven om saker av særlig viktighet

Domstolloven bruker ikke termen prejudikat, men anerkjenner at enkelte avgjørelser kan ha prejudikatslignende virkning som beskrevet ovenfor. Domstolloven § 5 og § 6 kalles plenumsloven og har bestemmelser om hvordan Høyesterett vanligvis skal settes sammen og hvordan Høyesterett skal settes sammen i saker "av særlig viktighet".

Domstolloven § 5 4 ledd lyder: «I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall.»

Presedens og prejudikat

Prejudikat betyr det samme som presedens. I norsk rett brukes presedens primært om den offentlige forvaltnings avgjørelser. Forvaltningen er forpliktet til å behandle like tilfelle likt og skal derfor ha oversikt over egen praksis. Avgjørelser som danner forbilder for senere avgjørelser kalles presedenser. I Norge kan vi også snakke om presedens i domstolenes praksis. Prejudikat brukes aldri om forvaltningens avgjørelser.

Engelsk-amerikansk prejudikatslære (common law).

Den norske bruken av prejudikat må ikke forveksles med prejudikat eller presedens i engelsk-amerikansk rett. Prejudikatslære har en annen betydning i engelsk-amerikansk rett og kalles common law. Common law bygger på at loven blir utviklet av dommere gjennom rettslige beslutninger i enkeltsaker. Alle rettslige beslutninger binder fremtidige beslutninger. Et prejudikat i et slikt system er en rettsavgjørelse som binder både lavere domstoler og den domstolen som har avsagt dommen. I et slikt rettssystem er domstolene bundet til lå følge sin egen praksis. Domstolenes praksis danner presedens for senere avgjørelser.

Forskjellen mellom norske og engelske prejudikater har blant annet sammenheng med at Storbritannia ikke har noen skreven grunnlov og retten har utviklet seg på en annen måte enn i Norge.

Prejudikat som poesi og Peter Wessel Zapffe

Peter Wessel Zapffe jurist og filosof skrev til eksamen ved Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet i 1923:

«Et præjudikat er en høiesteretsdom
– stort mere man kan ikke sige derom.
Og Høiesteret er al ære værd,
den er trygg og forstandig i al sin færd.
En dom av Høiesterets-kvalitet
den skulde ha virkning til evighet.
Og da var jo saken grei, men nei,
så enkel er den desværre ei.
Selv assessorer er mennesker kun,
med menneskers tanke, og mennskers mund.
Og ordet: Errare humanum est,
det passer på dem som på mennesker flest.»

Sitatet er innledningen i besvarelsen. Hele besvarelsen finnes her: Zapffes eksamensbesvarelse på rim. Peter Wessel Zapffe bestod eksamen.

Kilder

Boe, Erik Magnus: Innføring i Juss, Juridisk tenkning og rettskildelære, 3. utgave 2010, Universitetsforlaget, ISBN 978-82-15-01634-4

Eckhoff, Torstein: Rettskildelære, 3. utgave 1993, TANO, ISBN 82-518-3116-4, og senere utgaver.

Andenæs, Mads Henry: Rettskildelære, 2. utgave 2009, ISBN 978-82-997439-2-1

Andenæs, Johs., Innføring i rettsstudiet, 6. utgave 2002, ISBN 978-82-02-21838-6

Michalsen, Dag: Rett. En internasjonal historie, 2011, Pax Forlag A/S, ISBN 978-82-530-3453-9.

Eksterne lenker

• Domstolloven