amerikansk skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Piper Laurie (1932–2023) var en amerikansk skuespiller kjent fra filmer som Storbyens haier, Carrie, Kjærligheten trenger ingen ord og TV-serien Twin Peaks.[5]
Piper Laurie | |||
---|---|---|---|
Født | Rosetta Jacobs 22. jan. 1932[1][2] Detroit (Michigan)[3] | ||
Død | 14. okt. 2023[4] (91 år) Los Angeles | ||
Beskjeftigelse | Fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller, filmregissør | ||
Utdannet ved | Art Students League of New York Los Angeles High School Hollywood Professional School | ||
Ektefelle | Joe Morgenstern (1962–1982) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actress in a Miniseries or a Movie (1987) (for verk: Promise, tema for: 39th Primetime Emmy Awards) Golden Globe Award for Best Supporting Actress – Series, Miniseries or Television Film (1991) (for verk: Twin Peaks) Hasty Pudding Woman of the Year (1962) | ||
Aktive år | 1950–2023 | ||
IMDb | IMDb | ||
Hun spilte i 48 filmer og 65 tv-produksjoner i løpet av karrieren.[6] Hun gjorde også flere sceneopptredener, deriblant på Broadway.
Laurie ble født Rosetta Jacobs i Detroit i Michigan. Hun var datter av de jødiske immigrantene Charlotte Sadie Alperin og Alfred Jacobs, en møbelhandler med røtter i Polen.[7] Hun flyttet til Los Angeles i ung alder og undertegnet en avtale med Universal Pictures da hun var 17.[7]
Laurie filmdebuterte i en birolle i komedien Louisa (1950) med Ronald Reagan i hovedrollen. Hun hadde etter det ledende roller i en rekke eventyr og filmkomedier som blant annet The Milkman (1950), Francis Goes to the Races (1951), Has Anybody Seen My Gal? (1952), Son of Ali Baba (1952), The Golden Blade (1953) og Johnny Dark (1954). I denne perioden spilte hun sammen med kjente skuespillere som Tony Curtis og Rock Hudson. I 1955 dro hun til New York for å delta i diverse TV-produksjoner slik som The Best of Broadway (1955), Robert Montgomery Presents (1955), Front Row Center (1956) og Westinghouse Desilu Playhouse (1959). Hun hadde i denne perioden også noen opptredener i TV-filmer, slik som The Road That Led Afar og The Ninth Day (1956).
I 1961 returnerte Laurie til Los Angeles for å spille en av de ledende rollene mot Paul Newman i dramafilmen The Hustler, en rolleprestasjon som året etter førte til at hun ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. På 1960- og 1970-tallet hadde hun også en del engasjement på scenen, blant annet på Broadway.
I 1976 spilte hun rollen som den religiøst fanatiske moren til Carrie i skrekkfilmen Carrie og i 1986 hadde hun en sentral rolle i Kjærligheten trenger ingen ord. I 1990 fikk hun rollen som den slue Catherine Martell i serien Twin Peaks. Deretter hadde hun en sentral birolle i Storyville (1992) og i Dario Argentos skrekkthriller Trauma (1993). Hun har etter det hatt diverse roller i en rekke mindre markante spillefilmer, samt TV-filmer og gjesteopptredener i flere kjente TV-serier.
I 1987 ble hun tildelt en Emmy for sin rolle i TV-filmen Promise, og i 1991 ble hun tildelt en Golden Globe for sin rolle i Twin Peaks.[8]
Laurie ble nominert til Emmy-prisen syv ganger (1958, 59, 81, 83, 84, 90, 91 og 99) og Golden Globe tre ganger (1977, 84 og 87). Hun ble også Oscar-nominert tre ganger; Første gang i 1962 i kategorien for beste kvinnelige hovedrolle i filmen The Hustler, andre gang i 1977 i kategorien for beste kvinnelige birolle for Carrie og tredje gang i 1987 (samme kategori) for Children of a Lesser God.[8]
Piper giftet seg i 1962 med journalist og kritiker Joseph Morgenstern. De fikk ett barn sammen og ble skilt i 1981.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.