Kråkefotfamilien (latin: Lycopodiaceae) er en familie av relativt primitive karsporeplanter som tilhører kråkefotplantene (Lycopodiopsida) Kråkefotplantene blir av enkelte botanikere inndelt i to familier, men i nordisk botanikk henføres alle slektene til kråkefotfamilien. De er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner.
| Kråkefotfamilien | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lycopodiaceae | |||
| Populærnavn | |||
| kråkefotfamilien | |||
| Hører til | |||
| kråkefotplanter, karsporeplanter, karplanter | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk og limnisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.
Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype (homospori, som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer (heterospori, som hos brasmegras og dvergjamner). Dvergjamnefamilien har stor- og småsporer i ulike grupper, brasmegrass har storsporer innerst ved de ytre rosettbladene og småsporer ved de indre.
Kråkefotfamiliens taksonomi
Taksogrupperingen av kråkefotfamilien i nordisk botanikk gjøres slik, med angivelse av noen vanlige norske arter:[1]
- Karplanter (Tracheophyta)
- Karsporeplanter (Pteridophyta)
- Klasse: Kråkefotplanter (Lycopsida)
- Dvergjamnefamilien (Selaginellaceae)
- Dvergjamneslekten (Selaginella)
- Brasmegrasfamilien (Isoetaceae)
- Brasmegrasslekten (Isoetes)
- KRÅKEFOTFAMILIEN (LYCOPODIACEAE)
- Kråkefotslekten (Lycopodium), 200 arter, 4 i Norge
- Strikråkefot (L. annotinum)
- Fjellkråkefot (L. annotinum ssp alpestre)
- Mykkråkefot (L. clavatum)
- Rypefot (L. clavatum ssp monostachyon)
- Jamneslekten (Diphasiastrum)
- Fjelljamne (Diphasiastrum alpinum)
- Skogjamne (Diphasiastrum complanatum ssp complanatum)
- Finnjamne (Diphasiastrum complanatum ssp montellii)
- Grannjamne (Diphasiastrum tristachyum)
- Hybridjamne (Diphasiastrum x zeilleri)
- Myrkråkefotslekten (Lycopodiella)
- Myrkråkefot (Lycopodiella inundata)
- Palhinhaeaslekten (Palhinhaea)
- Pseudolycopodiellaslekten (Pseudolycopodiella)
- Lusegrasfamilien (Huperziaceae)[2]
- Lusegrasslekten (Huperzia)
- Lusegras (Huperzia selago ssp. selago)
- Polarlusegras (Huperzia selago ssp. arctica)
- Phylloglossumslekten (Phylloglossum)
- Kråkefotslekten (Lycopodium), 200 arter, 4 i Norge
- Dvergjamnefamilien (Selaginellaceae)
- Klasse: Snelleplanter (Sphenopsida)
- Underdivisjon: Bregneplanter (Polypodiopsida)
- Klasse: Psilotopsida? (Psilotopsida)
- Orden: Psilotales (Psilotales)
- Orden: Ormetunger (Ophioglossales)
- Klasse: Marattiopsida (Marattiopsida)
- Klasse: Bregner (Pteriopsida)
- Klasse: Kråkefotplanter (Lycopsida)
- Frøplanter (Spermopsida)
- Karsporeplanter (Pteridophyta)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
