From Wikipedia, the free encyclopedia
Pesach[1] (hebraisk: פֶּסַח, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen. Ordet pesach oversettes med «å gå forbi» og henviser til at Gud «gikk forbi» husene til israelittene i Egypt da han drepte egypternes førstefødte.[2] Imidlertid betyr ikke pesach «å gå forbi», men viser til den rituelle, haltende dansen som beskrives i Første Kongebok da profeten Elia målte krefter med Ba'al-prestene på Karmelberget, og disse prøvde å komme i ekstase ved å danse:[3] «Imens hinket og hoppet de omkring alteret de hadde reist.»[4]
| Jødedommen |
 |
| Skrifter |
| Tanákh |
| ( Torá · Nebiím · Ketubím ) |
| medrásj · Mekhiltá |
| Haggadá · siddúr |
| Talmúd |
| Misjná · Jerusjalmí |
| Bablí · Toseftá |
| Emunót vede‘ót |
| Misjné Torá |
| Moré nebukhím |
| Sjulḥán ‘arúkh · Mappá |
| Me‘ám lo‘éz |
| S. jesirá · Bahír · Zohar |
| Gudsteneste og bønn |
| Tempelet i Jerusalem |
| synagoge · minján |
| sjaḥarít · musáf |
| minḥá · ne‘ilá · ‘arbít |
| Modé aní · Sjemá‘ |
| torálesing |
| kaddísj · ‘amidá |
| aronittisk velsignelse |
| ‘alénu |
| kiddúsj · hammosí |
| b. hammazón |
| habdalá |
| Merkedager |
| det jødiske året |
| pesach · ‘omer · sjabuót |
| tisj‘á beáb · seliḥót |
| rosj hasjaná · kippúr |
| sukkót · sjeminí ‘aséret |
| simhat Torá · hanukka |
| tu bisjbát · purim |
| Livssyklus |
| berít milá |
| pidjón habbén |
| zebed habbát |
| bar miṣvá · bat miṣvá |
| bryllup |
| Rituelle yrker |
| rabbiner · ḥazzán |
| daján · gabbáj |
| sofér · sjoḥét |
| Dagligliv |
| halakhá · bet din |
| mat · kasjrút sjeḥitá |
| mikvé · tebilá · sjabbát |
| tallét · tefillín |
| Kulturell inndeling |
| sefardisk · askenasisk mizrahisk · jemenittisk |
| italkisk · romaniotisk Beta Esrael · Bene Israel cochini · b. Menasjé |
| Teologisk inndeling |
| samaritansk |
| karaittisk |
| rabbanittisk |
| ortodoks · ḥasidisk |
| konservativ · reform |
| rekonstruksjonistisk |
| renewal · humanistisk |
| Abrahamittiske rel. |
| Jødedom kristendom |
| islam bahá’í sikhisme |
Jødene feirer pesach som en høytid til minne om sin frigjøring av Gud fra slaveriet i Egypt og sin frihet som nasjon anført av Moses, fortellingen i Andre Mosebok i Det gamle testamente (Den hebraiske Bibelen). I henhold til standard bibelsk kronologi skal dette ha skjedd en gang rundt 1300 f.Kr.[5] Det heter i fortellingen at kvinnene ikke fikk tid til å la brødet heve før flukten.[6]
I de syv eller åtte dagene som pesach varer, spiser jødene matza, dvs. usyret og uhevet brød. Det skal ikke finnes noe gjæret mat (chametz) i huset, og i forkant av høytiden gjøres det grundig rent i hjemmene. I kristen eller messiansk jødisk tro kan påbudet om ikke å spise syret brød, som Gud pålegger israelittene i Andre Mosebok,[7] knyttes til Kristi rene offer/utslettelse av syndene.
Dagen før pesach skal alle førstefødte menn faste. Dette er til minne om at Gud ikke drepte de førstefødte jødiske sønnene under den siste landeplage i Egypt.
Den første og andre kvelden i pesach kalles seder-aften. Ordet seder betyr orden, for på disse kveldene skjer alt etter bestemte regler. I boken haggada shel pesach («påskefortellingen») som er beregnet på denne spesielle kvelden, fortelles historien om utferden fra Egypt. Boken forklarer også ritualene og hvordan sederen skal utføres. En av de viktigste forberedelsene til denne kvelden er å gjøre klar de seks gjenstandene som skal være på sederfatet. Dette er et hardkokt egg, et stekt kjøttbein, bitre urter, persille, charoset (blanding av eple, vin og nøtter) og chazeret (andre bitre urter). Alt har sin bestemte betydning, og i løpet av seder-kveldens ritualer viser man til de enkelte elementene.
Sedermåltidet gjennomføres på denne måten:
1) Kaddesh: Det er en velsignelse
En velsignelse over vinen til ære for helligdagen. Alle fyller glassene sine med vin og drikker. Deretter fylles glass nummer to (av i alt 4 glass, som skal drikkes i løpet av kvelden, disse kan inneholde druevin, druejuice eller rosevin). Alle må drikke 4 glass vin i løpet av måltidet.
2) Urchatz: Vasking av hendene
En vasker hendene uten å si en velsignelse, dette gjør man før man skal spise karpas (grønnsaker).
3) Karpas: Grønnsaker
En grønnsak (som oftest persille) dyppes i saltvann og spises. Saltvannet representerer tårene som ble felt under slaveriet. Persille passer godt til dette formålet, fordi saltvannet som ristes av persillen, likner tårer.
4) Yachatz: Bryting av matza
Det skal være 3 matzot (usyrede brød) på bordet. En av matza'ene på bordet brytes. Den ene delen returneres til bunken, mens den andre settes til side som afikoman (som en «dessert» det siste man spiser under måltidet.)
5) Maggid: Historien
Forteller om utferden fra Egypt. Denne delen begynner med at den yngste til stede stiller «de fire spørsmål»: et sett med spørsmål om hvorfor denne kvelden er annerledes enn alle andre kvelder, noe som også oppmuntrer til aktiv deltagelse i sederen og vekker nysgjerrighet hos de tilstedeværende. I løpet av kvelden diskuteres historien og alt annet som har med helligdagen å gjøre.
Haggada'en fremstiller fire forskjellige typer mennesker: den vise, som vil vite alle de tekniske detaljene; den onde, som utelukker seg selv fra tradisjonen (og straffes for det); den mindre begavede, som trenger å vite det helt grunnleggende, og den som ikke en gang vet hvordan han skal spørre og heller ikke vet nok til å vite hva en behøver å vite. Maggid – historien – er bygget opp slik at den skal tilfredsstille de intellektuelle behovene til alle de fire typer menneskene.
Ved slutten av Maggid uttales en velsignelse over det andre glasset med vin som drikkes.
6) Rachtzah: Vasking av hender
Hendene vaskes, og nå sies det også en velsignelse. Dette er forberedelse for spising av matza.
7) Motzi: Velsignelse over kornprodukter
Ha'motzi-velsignelsen, en velsignelse over brød eller kornprodukter som brukes til alle måltider, sies nå over matzaen.
8) Matza: Velsignelse over matzah
Før en spiser matzaen, sies en velsignelse spesielt for den.
9) Maror: Bitre urter
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot), og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin, og symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne.
10) Korech: «Sandwich»
Rabbi Hillel mente at maror skulle spises sammen med matza og pesach-offeret i en «sandwich». Derfor spiser man maror på et stykke matzah med litt charoset (ettersom en sluttet med ofringer for 2.000 år siden, har man ingen pesach-ofringer)
11) Shulchan Orech: Middagen
Dette er «hovedretten». Det er ingen spesielle regler for hva som spises ved dette måltidet (chametz spises selvsagt ikke).
12) Tzafun: Afikoman
Den delen av matza som ble lagt til side tidligere, spises nå som «dessert»; måltidets avsluttende rett. Når det gjelder afikoman, finnes det ulike tradisjoner knyttet til dette. Hos noen familier gjemmer barna den, og foreldrene må da enten finne den eller «betale» barna med en gave for å finne den. Hos andre er det slik at foreldrene gjemmer den, og deretter får barna gave for å finne den. Hensikten er å holde barna våkne under alle ritualene før selve måltidet.
13) Barech: Avsluttende bordbønn
Man heller opp det tredje glasset med vin (alle sammen), og den avsluttende bordbønnen sies. Ved slutten uttales en velsignelse over det tredje glasset og det drikkes. Fjerde glass helles i, i tillegg til et ekstra glass som settes til side for profeten Eliahu. Ifølge tradisjonen er det han som skal bringe Messias til jorden, og dette skal skje på pesach. På dette tidspunkt åpnes ytterdøren, for å ønske Eliahu velkommen.
14) Hallel: Salmer
Flere salmer synges. man velsigner det siste vinglasset som drikkes.
15) Nirtzah: Lukking
En enkel erklæring om at sederen er fullført, med et ønske om at man neste år skal få feire pesach i Jerusalem (med andre ord, at Messias må komme). Dette etterfølges av diverse salmer og historier.
Påsketiden varer helt til pinsen, som kalles sjavout.
Opprinnelig var pesach en gammel israelittisk landbruksfest hvor man feiret våren med kornets og kvegets fruktbarhet. Et sannsynligvis noe nyere element er tilknytningen til utvandringen fra Egypt hvor hver familie slaktet et lam. Lammet ble tilberedt og spist med usyret brød og urter. Lammets blod ble smurt på dørstolpene for å holde døden vekk. Til minne om den gang ble det en tradisjon å spise lam hvert år om aftenen ved utgangen av den 14. nisan. Lammet skulle slaktes og spises i Jerusalems tempel, men det ble etterhånden for besværlig slik at lammet ble slaktet i templet, hvoretter hver familie spiste det seremonielle måltid i hjemmet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
