Pärnu (tysk: Pernau) er en by i Pärnu fylke i Estland, beliggende i Rigabukten, 110 km sør for hovedstaden Tallinn. Elven Pärnu renner gjennom byen. Pärnu er administrasjonssenter for Pärnu kommune og Pärnu fylke.
Pärnu | |||
---|---|---|---|
Land | Estland | ||
Fylke | Pärnu | ||
Kommune | Pärnu | ||
Status | Administrasjonssenter | ||
Grunnlagt | 1251 | ||
Areal | 33,15 km²[1] | ||
Befolkning | 41 520[2] (2024) | ||
Bef.tetthet | 1 252,49 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 10 meter | ||
Nettside | parnu | ||
Pärnu 58°23′04″N 24°29′56″Ø | |||
Byen ble grunnlagt i 1241 av Den tyske orden. Byen var også medlem av Hansaforbundet og var en viktig isfri havn for Livland. Byen kom under kontroll av Polen-Litauen i perioden 1560 til 1617.
Den ble erobret av svenske første gang i 1562, og ble deretter erobret av Sverige under Livlandskrigen. Byen forble under svensk herredømme fra 1617 til 1710, da svenskene mistet den til russerne under den store nordiske krig. Dette ble bekreftet under freden i Nystad i 1721.
Under den store nordiske krig ble Universitetet i Tartu flyttet til byen i årene 1699-1710, og det er fortsatt en avdeling i byen med rundt 1 000 studenter.
Byen har siden 1838 hatt en rekke kurbad, og er i dag en viktig turistby.
Kommunikasjon
Byen har hyppig bussforbindelse med Tallinn og Riga, samt fergeforbindelse med Kihnu. Pärnu lufthavn ligger ca. 4 km utenfor bykjernen.
Befolkning
1881 | 1897 | 1922 | 1934 | 1959 | 1970 | 1979 | 1989 | 2000 | 2009 | 2011 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
12 966 | 12 898 | 18 499 | 20 334 | 22 367 | 50 224 | 54 051 | 53 885 | 46 476 | 44 024 | 39 728 |
Etnisk sammensetning
Nasjonalitet | Folketelling 2000 | Folketelling2011[3] | ||
---|---|---|---|---|
Antall | % | Antall | % | |
Estlendere | 36 112 | 79,37 | 33 000 | 83,07 |
Russere | 6 951 | 15,28 | 5 076 | 12,78 |
Ukrainere | 966 | 2,12 | 671 | 1,69 |
Finner | 331 | 0,73 | 254 | 0,64 |
Belarusere | 297 | 0,65 | 179 | 0,45 |
Total | 45 500 | 39 728 |
Språk
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.