From Wikipedia, the free encyclopedia
Pelayo eller Pelagius av Asturias (spansk: Don Pelayo, født ca. 685, død 737) var en vestgotisk adelsmann som grunnla Kongedømmet Asturias nord på Den iberiske halvøy. Ved sin seier i slaget ved Covadonga, er han blitt kreditert for å ha startet gjenerobringen, reconquista, av halvøya fra de muslimske maurerne.
| Pelayo Pelagius av Asturias Konge av Regnum Asturorum | |||
|---|---|---|---|
 Statue av Pelayo ved Covadonga. | |||
| Født | Pelagius Ca. 685 | ||
| Død | 737 Cangas de Onís (Kongedømmet Asturias)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kriger, aristokrat  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Gaudiosa | ||
| Far | Favila (kildekvalitet: omstridt) | ||
| Søsken | Anonyma | ||
| Barn | Ermesinda, Favila | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Asturias Kongedømmet Galicia | ||
| Gravlagt | Tomb of Pelayo I of Asturias Santa Cueva de Covadonga | ||
| Regjeringstid | 718 – 737 | ||
| Etterfølger | Favila av Asturias | ||
Pelayo er et symbol for spansk enhet, og blir regnet som en forgjenger til det moderne spanske kongedømmet[2]. Som en følge av dette har arvingen til den spanske tronen helt fra 1388 hatt tittelen fyrste/fyrstinne av Asturias[3]. Hulen i Covadonga, der Pelayo er begravet, er et valfartssted og blir hvert år besøkt av tusener av spanske og latinamerikanske katolikker og nasjonalister. Ved inngangen til hulen står et skilt med teksten: Aqui, al nombre de la Madre de Dios, de entre las rocas, sobre las cumbres, surgió España (Her, i Guds mors navn, frem fra klippene og fjelltoppene, oppsto Spania)[3].
De viktigste kildene til Pelayos liv og karriere er to latinske krøniker skrevet på slutten av det 9. århundre i riket han grunnla. Den første er Chronica Albeldensis, skrevet i klosteret San Martín de Albelda ca. 881, og som er bevart i Codex Vigilanus, som ble oppdatert frem til 976[4]. Den andre er Alfonso III's krønike, som ble revidert tidlig i det 10. århundre og bevart i to teksttradisjoner som avviker i flere viktige passasjer: Chronica Rotensis, bevart i Roda Codex og Chronica ad Sebastianum, angivelig skrevet av Sebastian, biskop av Salamanca og Ourense (910-913)[5]. De eneste sannsynlige tidligere skriftlige kildene som disse krønikeskriverne kunne få informasjon fra, er kongelister.
Pelayo var ifølge Chronica Albeldensis sønn av Favila, dux (hertug) av Gallaecia. Denne kilden nevner at Favila ble drept av kongesønnen Witiza. Alfonso IIIs krønike kaller Pelayo sønnesønn av Chindasuinth og nevner at sønnen hans, Favila, ble blindet i Córdoba etter ordre fra Witiza.
Pelayos liv er, av mangel på dokumentasjon, blitt gjenstand for myter og spekulasjoner.
Det nevnes hans spente forhold til den brutale og uærlige herskeren Witiza, som han skal ha måttet flykte til Jerusalem for å unnslippe. Pelayo skal ikke ha returnert før Witiza var død, og da skal han ha begynt i tjeneste hos Witizas etterfølger Roderik. Da begynte en konflikt med Witizas sønn og hans bror, biskop Oppa av Sevilla. Etter et tapt slag mot disse, skal Pelayo ha flyktet, og tatt med seg en skatt som han hadde ervervet i Jerusalem. Denne skal han ha gjemt på Monte Sacro, nær Oviedo[6].
En annen tradisjon hevder at Munuza, den berberske guvernøren i Iegion (enten Gijón eller León) tiltrukket av Pelayos søster. Pelayo motsatte seg ekteskap mellom dem, og Munuza ga derfor ordre til Tariq ibn Ziyad, om å fange Pelayo og sende ham til fengsel i Córdoba, hovedstaden i det muslimske emiratet.
Pelayo har på et tidspunkt gjort opprør; slike opprør av lokale myndigheter mot sine overordnede var et vanlig foretagende i det vestgotiske Spania. En muslimsk hær ble sendt mot ham under ledelse av Alkama og den kristne biskopen i Sevilla, Oppa, bror til Witizas sønn. De kristne kildene oppgir at så mange som 240 000–400 000 maurere ble sendt mot de gjenværende 31 krigerne til Pelayo (antagelig sterkt overdrevne tall)[3]. At Alkama var general og at det var en biskop av Sevilla som heter Oppa blant hans menn, er generelt akseptert. En kamp ble utkjempet i nærheten av Covadonga (i Monte Auseva eller i Monte Libana) der Alkama ble drept og Oppa fanget. Mauriske beskrivelser av hendelsen omtaler arrogant Pelayo og hans lille styrke som «tretti ville esler» som ikke kunne utgjøre noen trussel, mens den kristne tradisjonen fremhever Pelayos seier over en stor overmakt som en inngripen fra Gud. Kampen er vanligvis datert til 718 eller 719, mellom guvernørene al-Hurrs og as-Shams regjeringsperioder, selv om noen har datert det så sent som 722 og Chronica Albeldensis daterer det (feilaktig) til 740-årene.
Etter å ha blitt valgt til princeps (fyrste, høvding) av asturerne etter den vestgotiske tradisjonen, valgte Pelayo Cangas de Onís som sin hovedstad. Chronica Rotensis sier dette om fyrstevalget:
Og på vei til sitt fjellrike land, samlet han [Pelayo] alle dem som skulle delta på rådsmøtet og steg opp på et stort berg kalt Assewa. Han spredte sine ordrer mellom alle asturerne som samlet seg i rådet og som deretter valgte Pelagius som deres princeps.
– Chronica Rotensis |
Hans rike, først sentrert i det østlige Asturias, vokste raskt. Han giftet bort datteren Ermesinda til den fremtidige asturiske kongen Alfonso I, sønn av Pelayos østlige nabo, hertugen Peter av Cantabria. Pelayo regjerte i atten eller nitten år til sin død i 737, da han ble etterfulgt av sin sønn Favila.
Han ble begravet i kirken Iglesia de Santa Eulalia kirke i nærheten av landsbyen Corao, nær Cangas de Onís. Hans levninger ble senere overført av kong Alfonso X til Covadongas hellige hule, i tillegg til levningene av hans kone Gaudiosa og hans søster.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
