Parnithafjellet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Parnithafjellet (moderne gresk: Πάρνηθα, Πάρνης Parnis/Parnes; stundom Parnetha) er en skogkledt fjellkjede nord for Athen. Det er den høyeste fjellkjeden på halvøya Attica, med en høyde på 1 413 m. Fjellkjedens høyeste punkt kalles Karavola (Καραβόλα).
Store deler av fjellkjeden har status som nasjonalpark, og siden 1961 som verneområde for fugler av andefamilien.
Fjelltoppen Karavola ligger 18 km nord for Acharnae og om lag 30 km nord for Athen. Hele fjellkjeden er i utstrekning på om lag 250 km². Andre fjelltopper som inngår i fjellkjeden er Mavrovouni (Μαυροβούνι), Ornio (1150 m høy), Area (1160 m), Avgo eller Avgho (1150 m) og Xerovouni (Ξεροβούνι, som betyr tørt fjell - 1120 m). Det er også to små bosetninger i dette området; Mpafi og Flampouri.[1] Navnet på fjellet går tilbake til oldtiden, da det var en del av datidens 'demer' Acharnae og Decelea.
Fjellkjeden er omgitt av flere byer, som Aspropyrgos, Fyli, Acharnes, Varymbombi Thrakomakedones, Dekeleia, Avlona og Agios Stefanos, samt bosetningen Agios Merkourios. Motorvei GR-1 (E75) omslutter den nordre og østlige del av fjellet parallelt med Cephissuselven, mens Attiki Odos-motorveien (GR-6) ligger syd for Parnitha-fjellet. Fjellet byr på et panoramisk utsikt mot fjellene nordøst for Parnitha; Pentelikonfjellet mot øst, Ymittos mot sydøst, Aigaleo mot syd, og et annet mot vest. Fra toppen av fjellkjeden kan man også se Thriasiansletten, Saroniabukta med øyene Salamina og Aigina samt det meste av det sentrale Athen. På klarværsdager kan en se Boeotia og Peloponnes.
Fjellet har blitt rammet av flere alvorlige uvær, blant annet i 2005 og 2006 da uværet førte til blant annet stengte veier og en ødelagt taubane.
Parinthias skråninger er bevokst med aleppofuru opp til en høyde på 1000 m, og trues ofte av skogbrann. Området ble rammet av skogbrann blant annet i 2005 og 2007. Over 1000 meters høyde vokser det for det meste gresk edelgran,[2] gress og buskvekster. Under 300 meters høyde er det hovedsakelig dyrket mark og forstedsbebyggelse på fjellets østside. Det finnes om lag 1000 ulike plantearter i området, blant annet krokus og tulipaner, og fjellet er et naturlig habitat for hjort (Cervus elaphus), som har vært kjent der fra oldtiden. Etter de alvorlige skogbrannene i 2005 og 2007 har hjortebestanden blitt betydelig redusert.
I nordvest ligger det flere store gruver. Malmen fra disse gruvene ble sendt til en fabrikk i et industriområde i nærheten.
Parnithafjellet har mange steder av arkeologisk interesse. De fleste oldtidsbygningene i Parnithafjellet er festninger. I oldtiden ble mange festninger bygget som del av det athenske forsvaret mot fiender fra nord. I dag er flere festninger holdt i god stand, slik som Phyle-festningen, som ligger på en høyde 687 moh.[3] Andre festninger av betydning er Panakton i Dervenochoria-området og Eleutherae-festningen nær Kithairon-fjellet. Av senere byggverk kan nevnes Kleiston-klosteret, som er et bysantinsk kloster fra 1200-tallet. Pave Innocent IV omtalte dette anlegget i 1209, og kalte det da "Kyras-klosteret".[4] Sydøst for Parnitha, inne i en tett skog, ligger Tatoi-slottet. Det tilhørte en gang den greske kongefamilien, og ble bygget på 1800-tallet. I dag står det tomt.
Parnitha har også naturlige minnesmerker. Panas-hulen ligger i fjellets vestlige skråninger på 750 meters høyde,.[5] I oldtiden var dette et hellig sted. Nær hulen ligger Beletsi-innsjøen på fjellets vestside, i nærheten av Afidnes. Innsjøen er et viktig område for trekkfugler.[6]
Kasinoet Mount Parnes Casino ligger like ved fjellets topp, og kan nås med en taubane. To overnattingshytter har også blitt bygget på Parnitha, hvorav Mpafi-hytten er den mest kjente. Området har et nettverk av stier og skogsveier. Her ligger også Athens andre radiosender, som ble reist i 1955 og har sendt radio- og tv-signaler ut i eteren siden den gang. Veien frem til senderen ble asfaltert midt på 1950-tallet.
En voldsom skogbrann rammet Parnitha i juni 2007. Den varte i flere dager. Omtrent 56 km² med skog ble flammenes rov, og dette var en av de verste skogbrannene som til da hadde rammet området; en mindre brann hadde herjet på stedet rundt 1965.[7]
Forskere antok at det ville ta naturen opp til hundre år å bygge seg opp igjen etter skadene.[trenger referanse] Forskerne antok videre at det reelle skadeomfanget først ville bli kartlagt etter noen år; luften ville bli mindre ren, og luftforurensningen som allerede var et merkbart problem i Athen kunne bli mer intens i de påfølgende årene.[trenger referanse] Det ble spådd at temperaturen ville stige, og at det ville bli et problem med oversvømmelser i mange år fremover.[trenger referanse] Myndighetene satte i gang en omfattende skogplanting, men innbyggerne vurderte likevel demonstrasjoner i Athens gater for å uttrykke sin misnøye over myndighetenes håndtering av situasjonen.[trenger referanse] Regjeringen planla å plante titusener trær i området. Mesteparten av trærne skulle hentes fra utlandet.[trenger referanse]
Noen år etter skogbrannen pågikk det fortsatt undersøkelser for å finne brannårsaken. En teori gikk ut på at brannen startet da en kraftlinje eksploderte under en hetebølge med 47 graders varme, noen dager før brannen brøt ut.[trenger referanse] Ifølge en annen teori var brannen påsatt.[trenger referanse]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
