Australopithecus robustus, også noen ganger som Paranthropus robustus, er en art av urmennesker som levde i Afrika for ca. 2,7 til 1,2 millioner år siden. I dag regnes de som en gruppe arter av Australopithecus med uvanlig grovbygde kjever, men tidligere ble de sammen med andre såkalte «robuste» Australopithecus-arter regnet som en egen slekt: Paranthropus. A. rubustus var relativt store til Australopithecus å være, hannene kunne nå opp i 1,3–1,4 meter høy og gikk på to bein. Hjernen var 410–530 kubikkcentimeter stor, rundt 40 % av størrelsen hos et moderne menneske.
| Paranthropus | |||
|---|---|---|---|
.JPG) SK 48 fra Swartkrans i Sør-Afrika
| |||
| Nomenklatur | |||
| Paranthropus Broom, 1938 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Familie | Menneskeaper | ||
| Slekt | Australopithecus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Afrika | ||
Fysikk og levevis
Forskjellen på kjønnene var imidlertid stor, hannene kunne veie over dobelt så mye som hunnene. Dette tyder på at det var en utbredt konkurranse mellom hannene og tilgang til hunnene, slik vi ser hos både gorilla og bavianer, med enten én hann som holdt andre hanner unna et harem eller flere hanner som konkurrerte innbyrdes i samme flokk.[1]
De mest typiske trekkene for A. robustus er de store tennene med svært tjukk tannemalje, og forjekslene var formet som jeksler.[2] Hjernekassen hadde et tydelig tilløp til kjøl til feste for tyggemusklene, særlig hos hannene. Dette tyder på at denne arten liværte seg på hard plantekost.[3] Undersøkelser av tennene antyder at de har fått i seg en del sand med arten, og at de kan ha delvis levd av røtter. Som hos mange planteetere var hoftene og brystkassa vid for å gi plass til et stort tarmsystem.
Funn
Funn av Australopithecus robustus strekker seg fra about 2.27 til 0.87 (mer konservativt, 2 to 1) millioner år siden.[4] Funn av denne arten er identifisert fra Kromdraai-, Swartkrans-, Sterkfontein-, Gondolin-, Coopers-, og Drimolenhulene. Det første funnet var deler av en hodeskalle, inkludert deler av underkjeven (TM 1517), som ble funnet i 1938 ved Kromdraai-hulen i Sør-Afrika av Gert Terblanche, en gutt fra området. Gert gav bitene til en lokal naturverner, Charles Sydney Barlow, som igjen gav dem videre til paleontologen Robert Broom. Da de ble funnet var dette blant de aller første tidlige menneskets forfedre som var oppdaget, og den fragmentariske hodeskallen ble typeeksemplaret for en ny art som Broom kalte Paranthropus robustus.[5]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
