Palataler
From Wikipedia, the free encyclopedia
En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Artikulasjonssteder |
| Labial |
| Bilabial |
| Labiovelar |
| Labioalveolar |
| Labiodental |
| Koronal |
| Lingvolabial |
| Interdental |
| Dental |
| Alveolar |
| Apikal |
| Laminal |
| Postalveolar |
| Alveolopalatal |
| Retrofleks |
| Dorsal |
| Palatal |
| Labial-palatal |
| Velar |
| Uvular |
| Uvular-epiglottal |
| Radikal |
| Faryngal |
| Epiglottal-faryngal |
| Epiglottal |
| Glottal |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. |
| [Rediger] |
I østnorsk fins det tre palatale konsonanter:
- To frikativer: ustemt [ç] (kj-lyden), stemt [ʝ] (variant av j-lyden)
- En approksimant: [j] (variant av j-lyden)
I andre dialekter, for eksempel trøndersk, er det flere palatale konsonanter, som nasalen [ɲ].
Se også
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.