På vei mot livet

På vei mot livet (originaltittel: Les Quatre Cents Coups) er en fransk dramafilm fra 1959, regissert av François Truffaut. Filmen var Truffauts debut som spillefilmregissør, og vant prisen for beste regi i Cannes i 1959.

På vei mot livet
orig. Les quatre cents coups
Generell informasjon
Sjanger		Drama
Utgivelsesår		4. mai 1959 (1959-05-04) (Frankrike)
Prod.land		Frankrike
Lengde		99 min.
Språk		Fransk
Bak kamera
Regi		François Truffaut
Produsent		François Truffaut Georges Charlot[1]
Manusforfatter		François Truffaut Marcel Moussy
Musikk		Jean Constantin
Sjeffotograf		Henri Decaë
Klipp		Marie-Josèphe Yoyotte
Foran kamera
Medvirkende		Jean-Pierre Léaud Albert Rémy Claire Maurier
Annen informasjon
Filmformat		Svart-hvitt (2,35:1)
Prod.selskap		Cocinor
Eksterne lenker
IMDb

Handling

Antoine Doinel er en ung gutt som vokser opp i Paris, i løpet av 1950-tallet. Misforstått av foreldrene, og ofte plaget av en lærer på skolen på grunn av disiplin-problemer, stikker Antoine ofte vekk fra både hjemmet og fra skolen. Antoine stjeler en skrivemaskin fra stefarens arbeidsplass for å finansiere planene om å forlate hjemmet for godt. Men fordi han ikke klarte å selge maskinen, blir Antoine pågrepet i det han forsøker å returnere den.

Stefaren hans overlater Antoine til politiet, og Antoine må dele en celle i fengsel sammen med prostituerte og tyver. Antoines mor tilstår at ektemannen hennes ikke er Antoines biologiske far. Antoine blir plassert på et senter for ungdommer med problemer. Ved senteret spiller Antoine fotball sammen med de andre guttene, før han kommer seg under et gjerde og løper bort til havet – som han alltid har ønsket å se. Han når strandlinjen til havet, og løper ut i havet.

Rollebesetning

• Jean-Pierre Léaud som Antoine Doinel
• Albert Rémy som Julien Doinel
• Claire Maurier som Gilberte Doinel
• Guy Decomble som fransklæreren
• Patrick Auffay som René Bigey
• Georges Flamant som Monsieur Bigey
• Pierre Repp som engelsklæreren

Antoine Doinel

Dette er den første av totalt fem filmer om rollefiguren Antoine Doinel. Da Truffaut laget denne filmen så han ikke for seg at Doinel skulle dukke opp i flere filmer, men det skulle etter hvert vise seg at han skulle være med i hele fire filmer, tre helaftens og én kortfilm, etter På vei mot livet. Doinel spilles av samme skuespiller i alle filmene, Jean-Pierre Léaud, og vi følger ham fra han er 14 år gammel i På vei mot livet til han er 34 i L'amour en fuite.

Det er vanlig å se på Antoine Doinel som en til en viss grad selvbiografisk figur, som Truffaut blant annet har brukt for å fortelle om sin egen vanskelige barndom.

Andre filmer

• Antoine et Colette (kortfilm, en del av antologien L'Amour à vingt ans fra 1962)
• Baisers volés (1968)
• Domicile conjugal (1970)
• L'amour en fuite (1979)

Priser

I tillegg til å vinne prisen for beste regi på Filmfestivalen i Cannes i 1959, vant filmen blant annet kritikerprisen til New York Film Critics Circle samme år, og ble kåret til beste europeiske ved utdelingen av den danske Bodilprisen i 1960. Den var også nominert til beste originalmanus på den 32. Oscar-utdelingen i 1960, men ble slått av filmen Kryss på linjen.