Montesaordenen

Montesaordenen (spansk: Orden de Montesa) er en spansk religiøs og militær ridderorden, grunnlagt av kong Jakob (Jaime) II i 1316 i kongedømmet Aragón. Den var basert i Aragón og Valencia. Ordenens tegn er et svart liljekors med et rødt georgskors i midten.

Ordenstegn for Montesaordenen.

Ordenen ble dannet etter oppløsningen av Tempelridderordenen i 1312 og den motstand som hersket i Aragón mot at dens eiendommer skulle overtas av Malteserordenen. Paven ga kong Jakob II rett til i stedet å overdra tempelriddernes eiendommer til en ny orden. Denne ble viet til jomfru Maria, fikk hovedsete i Montesa i Valencia og fikk navn etter dette stedet. Montesaordenen ble innrettet etter Cistercienserordenens regler. Den fikk godkjenning av pave Johannes XXII i 1317.

Montesaordenen var bare i begrenset grad involvert i kampen mot maurerne. Den forble liten og opparbeidet ikke samme makt og rikdom som de øvrige spanske ordener: Santiago-ordenen, Alcantaraordenen og Calatravaordenen. På bakgrunn av sitt beskjedne omfang og begrensede militære betydning kom Montesaordenen heller ikke i samme motsetningsforhold til kongemakten som de øvrige ordenene. Likevel kom også Montesaordenen under kongemakten. I 1587 ble den med pave Sixtus Vs velsignelse forent med Aragóns krone. Ordenen fortsatte å eksistere under kongelige ordensmestre til den i 1739 ble forent med de tre øvrige riddeordener under et felles ordensråd.

Medlemskapet i ordenene utviklet seg på 1800-tallet til å bli mest en æresbevisning. Medlemskap var fortsatt begrenset til adelige. Kong Alfonso XIII fungerte som ordenenes stormester, også etter kongedømmets fall i 1931. Under den andre republikk ble imidlertid ordenene som offisielle institusjoner opphevet ved dekret av 1931 og var etter dette å anse som private foreninger. Opptak av nye medlemmer stanset likevel så godt som helt opp. Ved monarkiets avskaffelse i 1931 hadde Montesaordenen rundt 50 medlemmer, herunder 30 noviser.

Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975 ble Montesaordenen gradvis gjenopplivet. Montesaordenen hadde da bare fem gjenlevende medlemmer. Den nye kongens far, Juan, greve av Barcelona, ble utnevnt til leder for Det kongelige råd for de militære ridderordener av Santiago, Calatrava, Alcántara og Montesa. Han ble i 1993 etterfulgt av prins Carlos, hertug av Calabria. Kongen selv fungerer som ordenenes stormester. I 1982 ble nye noviser tatt inn i alle fire ordener og året etter startet opptak av fullverdige riddere. Kongens beskytterskap overfor ordenene kommer også til uttrykk gjennom den tillatelse disse har fått til å avholde sine møter og seremonier i et særlig rom i det kongelige slott. Ordenene er likevel fortsatt rettslig sett private ordensbrorskap med foreningsstatus og fortsetter med denne status sin religiøse, kulturelle og humanitære virksomhet.

Montesaordenen er i dag et katolsk brorskap som står under beskyttelse av Spanias konge. Etter opptak av nye medlemmer teller den i dag et trettitalls fullverdige riddere og et tilsvarende antall noviser. Ordenen tar fremdeles kun opp adelige medlemmer, men er mindre streng enn andre med hensyn til adelig avstamning. Montesaordenen krever kun at kandidatenes to bestefedre begge var adelige.

Kilder

• Guy Stair Sainty: «The Spanish Military Orders», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo (red.): World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 97-119.

Se også

• Alcantaraordenen
• Calatravaordenen
• Santiago-ordenen