Nyplatonismen, det guddomlege arbeid er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Ingemund T. Askeland og utgitt i 2010. Boken inneholder tekster fra nyplatonismen, slik den framsto fra 200- til 500-tallet. Tekstutvalget er gjort for å «gje eit visst innsyn i grunnleggjande trekk ved filosofien samstundes som det er lagt vekt på å presentere nyansane i den religiøse tenkinga»[1].

Thumb
Plotin med sine disipler. Relieff fra en romersk sarkofag.

Nyplatonisme var en filosofisk-religiøs retning som oppsto i senantikken200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.[2] Selve begrepet nyplatonisme ble først innført i nyere tid for å identifisere og skille ut denne platonske tradisjonen som ble initiert av Plotin og i sin hedenske form vedvarte fram til 500-tallet.[1]

Nyplatonikerne oppfattet kosmos som et hierarkisk ordnet system av værenskategorier med grader av fullkommenhet, helt ned til materien, det ondes prinsipp. Gud kan bare erkjennes i ekstasen, som er den høyeste erkjennelsesform; dernest kommer intuisjonen, og i tredje rekke den vanlige logiske tenkning. Den laveste kunnskapsform er den sansene gir oss.[2]

Innhold

Boka har fem hovedavsnitt, hvorav det siste er størst, og omfatter halve boka. De lengste enkelttekstene er De kaldeiske orakler og Jamblikos' Om mysteria.

Referanser

Bibliografi

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.