Nomenklatur (teknikk)

Nomenklatur i teknikken forstås som en måte å beskrive et produkt på. Beskrivelsen kan angi en produkttype som igjen kan finnes i flere varianter, versjoner eller årsmodeller. Det finnes ingen norm for teknisk nomenklatur. En produksjonsfabrikk som har et produktutvalg med tre produkter kan tenkes å kalle disse henholdsvis produkt 1, 2 og 3 når de omtales. Det er da produktnavn som tildeles av produsenten og har betydning i daglig arbeid med produktet.

«Nomenklatur» har flere betydninger.

Kileremmer beskrives ved å angi en bokstavkode for remprofilen og en tallkode for remlengden. Tidligere ble også en toleransekode brukt for å angi nøyaktig likhet på lengden. Spesielt for kileremmer er at alle produsenter bruker samsvarende beskrivelse.

Mange produksjonsbedrifter har store mengder produkter i sitt produksjonsprogram. De kan være generelle for alle geografiske markeder og brukerkategorier, og de kan være modifiserbare i forhold til kundens behov. For å beskrive et stort antall forskjellige produkter slik at disse kan identifiseres brukes tilsvarende metode, de kalles produkt A1, A2, B1 osv. eller gis andre hensiktsmessige navn. Har produsenten et stort antall produkter å beskrive utvikles naturlig en nomenklatur som eksempelvis kan bestå av:

• Del 1: Produktkategori og produktvariant
• Del 2: Utførelse, størrelse e.l.
• Del 3: Brukerdetaljer som: Tilpasning, funksjonsvariant e.l.

Den informasjonen som ligger til grunn for det informasjonssystemet produsenten velger styrer bedriftens valg av produktbeskrivelse. Hver del i nomenklaturen gis en kode som igjen kan dekodes. Informasjonen har forskjellig betydning for produsenten, hans handelspartnere, kunder og andre som kommer i kontakt med produkter. Selve produktbeskrivelsen formes utfra et praktisk behov hos produsenten, og kan også omfatte produktnavn som har betydning i markedsføringen.

Ordet prefiks brukes om en tilleggskode som settes til foran en annen produktidentifikasjon og betyr vanligvis at det er en produktvariant med vesentlig annen utførelse. Ordet suffiks brukes om tilleggsspesifikasjoner som settes etter en produktkode for å angi varianter eller utførelser av et hovedprodukt. Ved salg og kjøp er det nødvendig for partene å informere så mye som det kreves i forhold til disses rolle som parter for å kunne angi et tilbud, gi en bestilling og kontrollere en levering.

Se også

• Standarder