italiensk komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Nicolò (Niccolò) Paganini (født 27. oktober 1782 i Genova, død 27. mai 1840 i Nice) var en italiensk fiolinist, gitarist og komponist.
| Niccolò Paganini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1782[1][2][3][4] Genova (Republikken Genova)[5][3][6][7] | ||
| Død | 27. mai 1840[1][2][3][8] (57 år) Nice (County of Nice, Kongeriket Sardinia)[5][3][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk komponist, fiolinist, violin virtuos, bratsjist, gitarist, komponist | ||
| Barn | Achille Paganini | ||
| Nasjonalitet | Republikken Genova | ||
| Gravlagt | Villetta Cemetery[9] | ||
| Utmerkelser | Den gylne spores orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han er en av de mest berømte fiolinvirtuosene. Nicolò Paganini komponerte sine stykker selv, hvorav de fleste var så teknisk vanskelige at det bare var han selv som kunne fremføre dem. Dette gjaldt også hans gitarstykker. I hans senere liv ble han bl.a. betegnet som «fiolinens trollmann». Mange trodde også at han fikk hjelp av høyere makter for å spille så bra.
Paganini var ikke bare fiolinist, men spilte også gitar, bratsj og cello.
Seks år gammel begynte Paganini å spille fiolin med faren, som snart ble overbevist om at sønnen hadde store musikalske begavelser. Farens mål var å utnytta sønnens talent økonomisk så snart det var mulig, og han skydde ingen midler for å forsere sin sønn frem til virtuosstadiet. Resultatet var at Paganini gjorde forbløffende store fremskritt på kort tid.
Da Niccolò Paganini var åtte år komponerte han sin første fiolinsonate, og ni år gammel spilte han offentlig for første gang. Fire år senere gav Paganini en egen konsert i Genova og gjorde stor suksess.
I 1797 foretok han en konsertreise til Milano, Bologna og Firenze og ble mottatt overalt med stor beundring, takket være sin fenomenale spilleteknikk. I 1801 var Paganini på turne sammen med sin far i byen Lucca for å spille på en julefestival. Han gikk imidlertid fort trett av farens inngripender og foretrakk turnéer på egen hånd. Men friheten innebar risikoer. Han hadde en svakhet for alkohol og gambling. Bare 16 år gammel var han allerede en lidenskapelig hasardspiller. Han spilte bort inntektene fra sine konserter og måtte til slutt pantsette sin fiolin for å betale spillegjelden. Det var dette som fikk Niccolò til å returnere til Lucca fire år senere. Der ble han kammermusiker for Elisa av Lucca, søsteren til Napoleon. Dette yrket hadde han til 1809.
På begynnelsen av 1800-tallet viet Paganini mye tid til gitarspill, noe som senere skulle prege hans fiolinteknikk; vanskelige og helt nye typer av pizzicato-, akkord- og flageolettspill. Fra 1828 til 1836 turnerte han internasjonalt, og hans repertoar var hovedsakelig egne komposisjoner. De mest kjente er hans 24 capricer for solofiolin.
I 1828 reiste han på turneer over mesteparten av Europa.
Noe av det Niccolò Paganini ble kjent for var at han stemte om fiolinen sin mens han spilte. Noen ganger spilte han bare på én streng som han stemte om hele tiden. Andre ting folk var glad i med Paganini var at han hadde sterke personlige toner og simpelthen at han var veldig rask. I hans tid var det mange som så på Paganini som en fyr utenom det vanlige, det var derfor han fikk kallenavnet "Djevelens Fiolininist". Mange mener at han er historiens største og beste fiolininist.
Mange av dagens Rock-gitarister har Paganini som idol. En som er verdt å nevne er den svenske Yngwie Malmsteen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
