planteslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Nesleslekta (Urtica) er ei gruppe i neslefamilien. Gruppa har en kosmopolitisk, men hovedsakelig temperert utbredelse. De fleste artene er urtelignende stauder og et fåtall er busker som kan bli opptil 5 meter høye.
| Nesleslekta | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Urtica L. | |||
| Populærnavn | |||
| nesleslekta, nesler, brennenesler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Roseordenen | ||
| Familie | Neslefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | over 60 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
|
I Norge
| |||
Navnet på slekten, Urtica, kommer av latin og betyr «nesle». Det er beslektet med det latinske ordet for «å brenne» (urere).[1] Det passer godt, for de fleste artene har brennhår, stikkende hår, egentlig trikomer som utskiller nevrotransmittere som gir en brennende følelse når man blir stukket av den. Mye forskning har blitt gjort for å forsøke å forstå brennhårene hos forskjellige plantefamilier, og det er i dag vesentlig enighet om at virkningen kan tilskrives histamin, serotonin og acetylkolin. Tidligere mente man at maursyre spilte en rolle, men det har siden blitt tilbakevist.[2]
Arten Urtica ferox er en endemisk busk på New Zealand, det vil si at den vokser bare der. Den er blant de giftigste naturlig forekommende plantene på øya. Brennhårene på denne planten kan bli inntil 6 mm lange og injiserer gift innenfor huden hos dem som stikker seg på den. Noen hester og hunder har erfart nevrologiske problemer etter å ha blitt stukket, slik at de har utviklet dødelige symptomer. I 1961 døde en ung mann av lignende symptomer, noen timer etter å ha gått gjennom et kratt av slike busker.[3][4]
Carl von Linnés beskrivelse av slekten i Species Plantarum anses fortsatt som gyldig av botanikere verden over.[5] Denne opprinnelige beskrivelsen omfattet 12 arter, deriblant stornesle og smånesle.[a 1][6] Av disse regnes Urtica pilulifera, Urtica dioica, Urtica urens og Urtica cannabina fortsatt som gyldige.[7]
De 8 andre artene er siden blitt beskrevet på nytt under andre navn. Mange andre arter er blitt beskrevet og føyd til slekten. Kew Botanic Gardens anerkjenner idag 63 arter.[7]
Den norske Artsdatabanken behandler de følgende artene:[8]
Brennesle var i sin tid[når?] Nordens viktigste tekstilplante, og ble blant annet brukt til klær, fiskegarn og -snører, tauverk og papir. Gårdene hadde dengang ofte en egen neslegård. De første nordmenn på Island hadde også med seg planter og frø av nytteveksten. Planten ble i tillegg benyttet til mat og husdyrfor.[15] Den har også blitt brukt som feltrasjon av soldater under andre verdenskrig.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
