Mott

Mott (Pyralidae) er en artsrik familie av sommerfugler. De har også vært kjent som halvmøll og pyralider på norsk. Navnet mott blir på noen dialekter brukt om møll generelt. Inntil nylig var det vanlig også å regne familien gressmøll (Crambidae) til denne familien, men den blir nå vanligvis skilt ut som en egen familie, hovedsakelig på grunnlag av hørselsorganenes bygning. De fleste av mottene er små til middelsstore, grå eller brunlige sommerfugler, men det finnes også ganske store og fargerike arter.

Mott
Humlebolvoksmott hann (Aphomia sociella)
Nomenklatur
Pyralidae Latreille, 1802
Populærnavn
Mott, halvmøll, pyralider
Hører til
Pyraloidea, Obtectomera, Apoditrysia, Ditrysia, Heteroneura, sommerfugler, insekter
Økologi
Antall arter:		ca. 6000, 60 i Norge
Habitat:		terrestrisk, larvene vanligvis i gress-stengler
Utbredelse:		alle verdensdeler utenom Antarktis
Inndelt i
voksmøll, Galleriinae Pyralinae Phycitinae Chrysauginae Epipaschiinae

«Mott» har flere betydninger.

Utseende

Små til store møll (vingespenn 10 – 150 mm, de fleste under 60 mm), ofte bleke eller grålige på farge, men noen mer fargerike. Kroppen er slank til ganske kraftig, hodet forholdsvis lite med runde, utstående fasettøyne. Labialpalpene er vanligvis forholdsvis lange, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er vanligvis velutviklet, kledt med skjell ved roten. Forvingene er avrundet trekantede, ofte nokså smale, bakvingene brede og avrundede, og bæres ofte sammenfoldet når sommerfuglen hviler. Beina er forholdsvis lange og slanke. Larvene er vanligvis tykke og sylindriske, med korte bein og sparsomme, korte hår, som oftest hvite.

Melsmalmott Ephestia kuehniella kan være vanskelig å bli kvitt innendørs når stadig nye generasjoner forpupper seg i småsprekker og legger egg i matvarer.

Foto: Magne Flåten

Levevis

Mottenes larver kan finnes i mange ulike miljøer. Voksmøll (Galleriinae) lever i bikuber og vepsebol der larvene spiser av bolene eller vokskakene. Mange arter spiser tørre plantedeler, for eksempel frø, og kan gjøre stor skade i korn, nøtter, mel eller lignende. Disse har gjerne blitt transportert over hele Jorden med handel, men kan gjerne bare greie seg innendørs i Nord-Europa. Melmøll (Ephestia kuehniella), kakaomøll (Ephestia elutella), Pyralis farinella og Plodia interpunctella er særlig brysomme. Noen arter i slekten Laetilia (Phycitinae) er rovdyr som lever av skjoldlus (Coccoidea), og noen medlemmer av Chrysauginae lever i maurtuer. Tre søramerikanske slekter i Chrysauginae er knyttet til dovendyr. De voksne møllene lever i dovendyrenes lurvete pels, og larvene utvikler seg i gjødselen de legger fra seg på bakken. Noen arter i Phycitinae har blitt brukt i biologisk kontroll av kaktus, særlig kjent er Cactoblastis cactorum som ble innført fra Amerika til Australia og der effektivt kontrollerte fikenkaktus (Opuntia sp.) som hadde tatt over store områder. De fleste mott-artene har larver som lever på eller i levende planter.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata – Homoneura
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Gruppen Apoditrysia
                  • Gruppen Obtectomera
                    • Overfamilien Pyraloidea
                      • Familien Mott, Pyralidae
                        • Underfamilien voksmøll, Galleriinae
                          • humlebolvoksmott, Aphomia sociella (Linnaeus, 1758)
                          • Aphomia zelleri Joannis, 1932
                          • Achroia grisella (Fabricius, 1794)
                          • voksmøll, Galleria mellonella (Linnaeus, 1758)
                        • Underfamilien Pyralinae – ca. 900 arter
                          • Synaphe punctalis (Fabricius, 1775)
                          • Slekten Pyralis Linnaeus, 1758 – to arter i Norge
                            • forrådshalmmott, Pyralis farinalis Linnaeus, 1758
                          • Aglossa pinguinalis (Linnaeus, 1758)
                          • Hypsopygia costalis (Fabricius, 1775)
                          • Orthopygia glaucinalis (Linnaeus, 1758)
                        • Underfamilien Phycitinae – ca. 4000 arter
                          • Cryptoblabes bistriga (Haworth, 1811)
                          • Salebriopsis albicilla (Herrich-Schäffer, 1849)
                          • Elegia similella (Zincken, 1818)
                          • Slekten Ortholepis Ragonot, 1887 – to arter i Norge
                          • Pyla fusca (Haworth, 1811)
                          • Slekten Catastia Hübner, 1825 – to arter i Norge
                          • Polopeustis altensis (Wocke, 1862)
                          • Sciota hostilis (Stephens, 1834)
                          • Selagia spadicella (Hübner, 1796)
                          • Pima boisduvaliella (Guenée, 1845)
                          • Slekten Oncocera Stephens, 1829 – to arter i Norge
                          • Slekten Pempelia Hübner, 1825 – to arter i Norge
                          • Slekten Dioryctria Zeller, 1846 – fire arter i Norge
                            • furukonglemøll, Dioryctria simplicella Heinemann, 1863
                            • grankonglesmalmott, Dioryctria abietella (Denis & Schiffermüller, 1775)
                          • Phycita roborella (Denis & Schiffermüller, 1775)
                          • Hypochalcia ahenella (Denis & Schiffermüller, 1775)
                          • Slekten Conobathra Meyrick, 1886 – to arter i Norge
                          • Slekten Trachycera Ragonot, 1893 – to arter i Norge
                          • Slekten Acrobasis Zeller, 1839 – to arter i Norge
                          • Apomyelois bistriatella (Hulst, 1887)
                          • Episcythrastis tetricella (Denis & Schiffermüller, 1775)
                          • Myelois circumvoluta (Fourcroy, 1785)
                          • stikkelsbærpyralide, Zophodia grossulariella (Hübner, 1809)
                          • Assara terebrella (Zincken, 1818)
                          • Slekten Euzophera Zeller, 1867 – to arter i Norge
                          • Nyctegretis lineana (Scopoli, 1786)
                          • Ancylosis cinnamomella (Duponchel, 1836)
                          • Slekten Homoeosoma Curtis, 1833 – to arter i Norge
                          • Slekten Phycitodes Hampson, 1917 – fire arter i Norge
                          • Slekten Vitula Ragonot, 1887 – to arter i Norge
                          • tørrfruktmøll, Plodia interpunctella (Hübner, 1813)
                          • melsmalmott, Ephestia kuehniella Zeller, 1879
                          • Ephestia mistralella (Millière, 1874)
                          • kakaomøll, Ephestia elutella (Hübner, 1796)
                          • daddelmøll, Cadra cautella (Walker, 1863)
                          • Anerastia lotella (Hübner, 1813)
                        • Underfamilien Chrysauginae – ikke i Norge
                        • Underfamilien Epipaschiinae – ikke i Norge

Kilder

Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.

Nettsiden Norges sommerfugler:

Eksterne lenker

• (en) mott – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) mott i Encyclopedia of Life
• (en) mott i Global Biodiversity Information Facility
• (no) mott hos Artsdatabanken
• (sv) mott hos Dyntaxa
• (en) mott hos Fauna Europaea
• (en) mott hos Fossilworks
• (en) mott hos ITIS
• (en) mott hos NCBI
• (en) Kategori:Pyralidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Pyralidae – detaljert informasjon på Wikispecies