Moskushjorter
pattedyrslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
pattedyrslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Moskushjorter (Moschus) er klovdyr og eneste slekt i moskushjortfamilien (Moschidae), som er søstergruppen til kvegfamilien (Bovidae).[2] Slekten består av arter med primitive drøvtyggere.
| Moskushjorter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Moschus L., 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Moschidae Gray, 1821 | |||
| Populærnavn | |||
| moskushjorter, moskushjortfamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Underorden | Drøvtyggere | ||
| Familie | Moskushjorter | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 7[1] | ||
| Habitat: | temperert klima, fuktig fjellskog | ||
| Utbredelse: | Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Dyra i denne slekta har verken horn, gevir eller ansiktskjertler slik hjortedyr har, men de minner om disse, med sin tette kroppsbygning og sine lange, slanke lemmer. Artene er imidlertid nærmere beslektet med kvegdyr. De mangler imidlertid gevir, men hannene har lange hoggtenner som de bruker i kamper seg imellom.
Moskushjorten er relativt liten. Klovene er tilpasset klatring i ulendt og bratt terreng. Bakbeina er lengre enn frembeina. Dyra har en skulderhøyde på cirka 50-70 cm og veier typisk mellom 7 og 17 kg. Kroppslengden er typisk 80-100 cm. Hannene har lange (opptil 10 cm), nedoverretta og sabelforma hjørnetenner som vokser ut av munnen fra overkjeven. Tannformelen er som hos hjortedyr: 0/3, C 1/1, P 3/3, M 3/3 x 2 = 34.
Moskuskjertelen finnes bare hos voksne hanner. Den befinner seg mellom kjønnsorganene og navlen, og sekretets funksjon er mest sannsynlig å tiltrekke seg maker.
Moskushjorter er solitære planteetere som jorter og forsvarer et tydelig avgrenset territorium. Dyra er sky og lever vanligvis langt fra menneskelige bosetninger. I likhet med hjortedyr spiser de stort sett av blader, blomster og gress, og noe mose og lav.
Lenge ble M. moschiferus (stamformen) regnet å være eneste art i denne slekten, men senere er det beskrevet hele ni arter, hvorav sju[1] stort sett anerkjennes internasjonalt. Noen utelukker imidlertid M. anhuiensis, andre også M. cupreus og M. leucogaster, slik at det kun blir fire arter. Revideringer må derfor påregnes.
Artene er endemiske for Asia, men de eldste bevis man har stammer fra oligocen i Europa. En kjent slekt (Micromeryx) er utdødd.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
