Moralsk panikk

Moralsk panikk er en overreaksjon på avvikende atferd som oppfattes som trussel mot den moralske orden. Moralsk panikk tilskyndes vanligvis av media og toneangivende personer i lokalsamfunnet eller grupper av aktivister med mål om å endre lover eller forhold i samfunnet.^[1] Begrepet føres vanligvis tilbake til sosiologen Stanley Cohens bok Folk Devils and Moral Panics fra 1972. Cohen brukte begrepet om den effekt som skapes ved at media dekker et fenomen på en slik måte at fenomenet blir et symbol på et brudd med etablerte normer, og bruddet blir et uttrykk for en kamp mellom «dem» og «oss».^[2] Moralsk panikk kan også ses som et biprodukt av kontroverser innen en gruppe som forårsaker meningsforskjeller og sosial spenning, eller som ikke diskuteres åpent fordi konflikten berører tabu-områder.

Begrepet er senere tatt opp i vanlig språkbruk som en mer allmenn betegnelse på en panikkartet reaksjon i offentligheten når en gruppe eller et fenomen fokuseres som trussel mot den alminnelige moral. For at en slik gruppereaksjon skal kunne karakteriseres som moralsk panikk, forutsettes det at den er ugrunnet eller overdrevet.

Eksempler på moralsk panikk

Eksempler på alvorlige hendelser som i ettertiden forsøkvis er blitt forklart som resultater av moralsk panikk er hekseprosessene, kommunistjakten i 1950-årenes USA, satanist-frykten i USA i 1980- og 1990-årene.^[3][4] og Bjugn-saken^[5] i Norge. Eksempler på fenomener som har ført til mer uskyldige og kortvarige utbrudd av moralsk panikk i Norge kan være tegneserier og rock 'n' roll i 1950-årene, videovold i 1980-årene eller satanisme i 1990-årene.

Referanser

1. Critcher, Chas (29. mars 2017). «Moral Panics». Oxford Research Encyclopedia of Criminology and Criminal Justice (på engelsk). doi:10.1093/acrefore/9780190264079.013.155. Besøkt 16. januar 2020. «A handy definition of moral panic is provided by the Online Dictionary of the Social Sciences, produced by Canada’s Open University: Suggests a panic or overreaction to forms of deviance or wrong doing believed to be threats to the moral order. Moral panics are usually framed by the media and led by community leaders or groups intent on changing laws or practices. Sociologists are less interested in the validity of the claims made during moral panics than they are in the dynamics of social change and the organizational strategies of moral entrepreneurs. Moral panics gather converts because they touch on people’s fears and because they also use specific events or problems as symbols of what many feel to represent “all that is wrong with the nation” (Drislane & Parkinson, 2016).»
2. Cohen, Stanley (1972): Folk devils and moral panics. London: Mac Gibbon and Kee
3. Goode, E. & Ben-Yahuda, N. (1994): Moral Panics: The Social Construction of Deviance. Oxford: Blackwell. ISBN 0-631-18905-X (uinnb.) ISBN 0-631-18904-1 (innb.), s. 57-65; 112.
4. Jenkins, P. (1998): Moral Panic: Changing Concepts of the Child Molester in Modern America. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN 0-300-10963-6 (uinnb.) ISBN 0-300-07387-9 (innb.), s. 230-231.
5. Wiig, Christian og Brøgger sr, Jan (2003): Hekseprosess : Bjugn-saken i et juridisk og kulturhistorisk perspektiv, Trondheim: Communicato Forlag

Eksterne lenker

• Moral Panics, Mediaknowall.com
• «Society's moral panic attacks - all grist for the media mill» ved Russ Grayson, On Line Opinion, 16. august 2004.
• «Moral panics, old and new». Artikkel av Gilbert Herdt, American Sexuality
• «Moral Panics Over Youth Culture and Video Games» ved Kenneth A. Gagne, bachelor's thesis, Worcester Polytechnic Institute, 27. april 2001
• «Who's afraid of sexual minorities? Homosexuals, moral panic, and the exercise of social control» Artikkel av Iwona Zielinska, Graduate School of Social Research Polish Academy of Sciences/Centre for Criminological Research, Occasional Paper 1, 2005
• «Abortion as Moral Panic: How reproductive rights became a divisive political issue» Artikkel av Carole Joffe, American Sexuality