Enfrøbladete planter, eller enfrøbladinger, er en stor delgruppe av blomsterplanter. I APG IV-systemet regnes de som en uformell klade med det engelske navnet monocots.
| Enfrøbladete planter | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| – | |||
| Populærnavn | |||
| enfrøbladete planter, enfrøbladete | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | karplanter | ||
| Gruppe | frøplanter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 75 000[1] | ||
| Habitat: | de fleste er terrestriske, men noen er limniske eller marine | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Beskrivelse
De enfrøbladete plantene er kjennetegnet ved at de bare har ett frøblad når planten spirer. Videre har de fleste enfrøbladete plantene blomster med tretallig symmetri og likenervede blader. Roten har flere små røtter i stedet for en stor slik det er hos de tofrøbladete plantene. Stengelen mangler kambium, noe som medfører begrensninger på sekundær breddevekst og vanntransport. De fleste enfrøbladete planter er derfor lave og lite forgrenede urter, men noen er busker og trær, for eksempel palmer, bambus og Yucca. Gruppen har også mange flytende eller neddykkede vannplanter i både ferskvann og sjøvann. I ananas- og orkidéfamiliene er det mange epifytter.
De to største familiene er orkidéfamilien (ca. 28 000 arter) og grasfamilien (ca. 12 000 arter).[1] Grasfamilien har størst økonomisk betydning. Den omfatter ikke bare kornsortene (ris, hvete, mais osv.), men også beitegras, sukkerrør og bambus. Andre viktige enfrøbladete planter i jordbruket er ulike palmer, banan, ananas, yams, ingefær og løk. Mange viktige hage- og stueplanter tilhører de enfrøbladete, for eksempel vårblomstrende løkplanter som tulipan og krokus.
Systematikk
I eldre systematikk var de enfrøbladete den ene av de to gruppene som blomsterplantene ble delt inn i. De ble ofte gitt rang av klasse med det vitenskapelige navnet Liliopsida. Den andre gruppa var de tofrøbladete. Det har vist seg at de enfrøbladete stammer fra de tofrøbladete, noe som innebærer at de tofrøbladete i tradisjonelt omfang er en parafyletisk gruppe. Moderne systematikk anerkjenner derfor ikke de tofrøbladete i tradisjonelt omfang, mens de enfrøbladete er en naturlig gruppe som opprettholdes.
De enfrøbladete ble beskrevet av John Ray allerede i 1674. Carl von Linné anvendte ikke gruppene enfrøbladede og tofrøbladede i sitt system, som var basert på blomsterbygningen. Avgrensningen av de enfrøbladede har vært svært stabil helt siden de botaniske systemene til Antoine Laurent de Jussieu og Augustin Pyramus de Candolle tidlig på 1800-tallet. Systematikken innenfor gruppen har derimot endret seg mye. APG IV-systemet anerkjenner én uformell klade (commelinider), 11 ordener og 77 familier.
Kladogrammet nedenfor viser antatte slektskapsforhold innenfor de enfrøbladete plantene:
| enfrøbladete planter |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
