From Wikipedia, the free encyclopedia
Meñli I Giray eller Mengli I Giray (født 1445, død 17. april 1515 i Bakhtsjysaraj) var flere ganger khan for Krimkhanatet (1466, 1469–1475, 1478–1515) og Hacı I Girays sjette sønn.[4]
Meñli besteg første gang tronen i 1466, men ble etter noen måneder avsatt av sin bror Nur Devlet. Han ble gjeninnsatt i januar 1469, man mistet makten igjen i mars 1475 som følge av rivaliserende brødres og adelsfolks opprør.[5]
I 1475 ble han tatt til fange av ottomanene i Feodosija og bragt til Konstantinopel. Etter å blitt tvunget til å anerkjenne ottomansk suzerenitet over Krimkhanatet fikk han returnert til Krims trone i 1478. Han bidrog sterkt til utviklingen av krimtatarenes statsutvikling. Han grunnla festningen Özü.[6]
I 1502 nedkjempet Meñli Den gylne hordes siste khan, og tok kontroll over deres hovedstad Sarai. Han utropte seg til khagan (keiser), og gjorde krav på å være arvtager til Den gylne hordes myndighet over tatarkhaganatene i Kaspia-Volga-regionen.
Meñli ble begravet i Salaçıq-dürbe (mausoleum) i Bakhtsjysaraj.
I Bakhchysarai hadde han latt opprette Salaçıq-Zıncırlımedrese (1500), Salaçıq-dürbe (1501) og Demir Qapı-portalen i Bakhtsjysarajpalasset (av Aloisio den nye) (1503).
Meñli var far til Mehmed I Giray og Sahib I Giray.[7]
I følhe én hypotese var han bestefar på morssiden til Suleiman I den store.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
