Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»). Det er det eldste bevarte verket om arkitektur og det eneste overleverte fra Romerriket.[1] Bøkene er skrevet i tiden mellom 27 og 23 f.Kr. De architectura fikk stor betydning for renessansens gjenoppdagelse av klassisk gresk arkitektur.[2] Den eneste bygningen som vi vet at Vitruvius har arbeidet på, var en basilika i Fanum Fortunae (dagens Fano), men bygningen er i dag forsvunnet.
| Vitruvius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marcus Vitruvius Pollio ca. 80 f.Kr.  Den romerske republikk | ||
| Død | ca. 15 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, skribent | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Ved sin egen beskrivelse [3] tjenestegjorde Vitruvius som ballista (artillerist) og fungerte antagelig som offiser med ansvar for doctores ballistarum (artillerieksperter) og libratores (som opererte maskinene).[4]
Vitruvius stilte tre krav til bygninger: De skulle være vakre (venustas), varige (firmitas) og nyttige (utilitas).[5][6] Vitruvius gjorde også studier av menneskekroppen, og det var Vitruvius' tanker som lå til grunn for Leonardo da Vincis Den vitruviske mann. Vitruv er kjent blant annet for studier av vakre proporsjoner og hvordan proporsjoner kunne uttrykkes i enkle forholdstall (som han dels hadde lært av Pythagoras). I arkitekturen dreide det seg blant annet om forholdet mellom husets høyde, lengde og bredde og forholdene kunne uttrykkes med de minste heltallene 1, 2, 3 og 4. Vitruvs bok Om arkitektur ble i 2023 gitt ut av Gyldendal (oversatt fra latin av Einar Weidemann). Vitruv var interessert i vannforsyning og anbefalte vannrør av keramikk fordi han fryktet av bly var giftig.[2]
I første kapittel i hans første bok beskrev Vitruvius de viktigste egenskapene til en ingeniør/arkitekt (i romersk tid var det ingen forskjell mellom de to fagene):
Den som skal opptre som offentlig byggmester må være talentfull og vitenskapelig utdannet, for hverken talent uten vitenskap eller vitenskap uten talent kan frembringe en fullendt kunstner. Han skal også være stilistisk utdannet, kyndig i tegning, skolert i geometri, ikke ukjent med optikk og dessuten ha lært aritmetikk. Han skal ha allsidige historiske kunnskaper, flittig ha hørt på filosofene, forstå seg på musikk og ikke være ukjent med helselæren, liksom han skal være fortrolig med de rettslærdes avgjørelser og med astronomien.[7]
Litteratur
- Carcopino, Jérôme (1998). Keisertidens Roma: daglig liv i det første århundre. Stokke: Forsythia. ISBN 8291004595.
- Connolly, Peter (1998). Antikkens storbyer: livet i det gamle Athen og Roma. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203222676.
- Nuttgens, Patrick (1999). Arkitekturens historie. Oslo: Gyldendal fakta. ISBN 8205251576.
- Thiis-Evensen, Thomas (1982). Arkitekturens uttrykksformer. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200062988.
- Thiis-Evensen, Thomas (1995). Europas arkitekturhistorie: fra idé til form. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205224226.
Referanser
Se også
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
