Forrige artikkel: Manchester Uniteds historie (før 1945)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
I 1945 ble Matt Busby utnevnt til manager i en alder av bare 36 år. Han hadde akkurat lagt opp som spiller etter å ha spilt i Manchester City og Liverpool i tillegg til Skottland. Han var forut for sin tid, og er antatt å ha vært den første manageren som deltok på treningene med sine spillere. En serie med nyankomne spillere som den tidligere Celtic-spilleren Jimmy Delaney ble lagt til kjernen av troppen, og han startet opp ungdomssystemet som senere skulle bringe klubben suksess.
Ligafotballen startet igjen i 1946-47 sesongen og United endte på andreplass. Dette gjentok de to ganger, og selv om de var misfornøyde med å ikke lykkes, vant de FA-cupen i 1948. Det var det første av mange troféer som skulle komme. Old Trafford var stort sett ødelagt av tyske bomber i den andre verdenskrigen, derfor spilte United sine kamper på Manchester Citys bane Maine Road fra 1945 til 1949.
Etter å ha ventet i 41 år, kom ligasuksessen endelig i 1952, da United, ledet av Johnny Carey, knuste andreplasserte Arsenal 6–1 i siste serierunde og endte fire poeng foran Arsenal og Tottenham. Men laget med kaptein Carey i spissen begynte å dra på årene og et nytt lag måtte bygges opp.
Matt Busby tok en radikal forskjellig retning i forhold til andre klubber da han gjenoppbygde sitt aldrende lag. Fremfor å bruke store pengesummer på verdenskjente spillere, rekrutterte han tenåringer som nettopp var ferdig med skolen. I løpet av fem år, gjorde han bare to storkjøp, vingen John Berry fra Birmingham og spissen Tommy Taylor fra Barnsley.
1952-53 sesongen så introduksjonen til Busby Babes da mesterlaget begynte å miste sin kraft. David Pegg, Jackie Blanchflower, Dennis Viollet, Duncan Edwards og Bill Foulkes gjorde alle sine debuter i 52-53-sesongen. De endte på åttendeplass i 1954 og femteplass i 1955 før de endelig blomstret og knuste motstanden i 1955-56, etter å ha vunnet serien med elleve poeng. Lagets gjennomsnittsalder var 22 år. Bare to spillere i 1956-laget, Roger Byrne og Johnny Berry, deltok i det første mesterskapet fire år tidligere. Mot fotballigaens vilje, ble de Englands første representanter i serievinnercupen.
En av stjernene i laget var Duncan Edwards, som satte rekorden som den yngste spilleren som spilte landskamp for England da han spilte mot Skottland 17 år og åtte måneder gammel. Rekorden stod i nesten femti år før den ble slått i 1998 av Michael Owen. Hans legendariske status demonstreres av det faktum at han ble plassert på sjetteplass i en spørreundersøkelse i 1999 blant Manchester United-fans, da de ble bedt om å navngi de 50 beste United-spillerne noen gang.
Mesterskapet ble forsvart i 1957, selv om drømmen om en dobbelseier ble knust sammen med målvakten Ray Woods kjeveben da Aston Villas Peter McParland smalt inn i ham seks minutter inn i finalen på Wembley. United tapte 2–1.
Uniteds første europacupkamp var borte mot de belgiske mestrene Anderlecht og klarte en respektabel 2–0-seier. Returkampen ble spilt på Maine Road da Old Trafford ikke hadde flomlys, og United vant 10–0. Det er fremdeles deres største seier i en europacupkamp.
United slo Borussia Dortmund og Athletic Bilbao i mye jevnere kamper, de måtte hente inn to mål mot Bilbao i den andre kampen, før de tapte for Real Madrid i semifinalen.
Hovedartikkel: Flyulykken i München
Busby Babes så ut til å dominere fotballverdenen i lange tider og ble elsket av fansen. Allerede hadde de vist seg frem både hjemme og borte i Europa. 1957/58-sesongen åpnet med snakk om «the treble», ligaen, FA-cupen og europacupen. Men slik skulle det ikke gå. 6. februar 1958 krasjet BEA Elizabthan-flyet som transporterte dem hjem fra Beograd da det skulle ta av i München og drømmen var over.
United ankom i Jugoslavia for å møte Røde stjerne Beograd i den andre kampen i kvartfinalen. Første kamp i Manchester endte i 2–1-seier for United. United scoret tre mål raskt, men på slutten klarte Røde Stjerne å kjempe seg tilbake til 3–3 etter 90 minutter. United gikk videre til semifinalen med 5–4 sammenlagt.
Det innleide flyet forlot Beograd og stoppet i München for å fylle drivstoff. Avgangen ble avbrutt to ganger på grunn av tekniske problemer. Problemet oppstod på grunn av for rik drivstoffblanding, som førte motoren til å akselerere for fort. Problemet ble forsterket av høyden til flyplassen i München.
Pilotene klarte å få kontroll over tilførselen på tredje forsøk på å ta av, men da de nådde «bestemmelsesfarten» (da det var farlig å avbryte), gikk farten plutselig ned. Flyet forlot rullebanen, krasjet gjennom et gjerde og inn i et hus. Den venstre vingen og halen ble revet av og styrbord side av understellet traff en drivstofftank og eksploderte.
Offisielt var det oppbygging av snø på rullebanen som fikk flyet til å miste farten og havarere.
Mark Jones, David Pegg, Roger Byrne, Geoff Bent, Eddie Colman, Liam Whelan og Tommy Taylor døde momentant. Klubbsekretæren Walter Crickmer og trenerne Tom Curry og Bert Whalley ble også drept. Duncan Edwards, Matt Busby og Johnny Berry ble kritisk skadet, Duncan Edwards døde tre uker senere, i tillegg til åtte sportsjournalister som reiste sammen med laget, inkludert tidligere landslagskeeper Frank Swift. Det var den mest tragiske dagen engelsk fotball hadde noen gang sett, og noe lignende har fotballverdenen kun opplevd av Superga-flyulykken i 1949 som drepte hele Torino-laget (og senere i 1993 av en flystyrt som drepte hele landslaget til Zambia).
Jackie Blanchflower og Johnny Berry var så skadet at deres spillerkarrierer var over. Matt Busby var på sykehus i to måneder på grunn av flere skader. I begynnelsen var hans muligheter for å overleve antatt å ikke være bedre enn 50-50.
Mens Busby var på sykehus, tok hans assistent Jimmy Murphy midlertidig over lagets drift. United slet i ligaen etter München, og vant bare en av sine siste 14 kamper og endte på 9.-plass. Men de klarte å mobilisere for FA-cupen og kom til finalen, men tapte for Bolton. På slutten av sesongen tilbød UEFA FA muligheten for å melde på både United og mesterne Wolverhampton i europacupen 1958-59 som en gest for ofrene, men FA takket nei.
En periode med gjenoppbygging fulgte med flere betydningsfulle anskaffelser, inkludert Denis Law, Pat Crerand og Noel Cantwell. Lagets form var ustabil, men til tross for en svak 19.-plass i 1962-63 sesongen, klarte United å slå Leicester City 3–1 på Wembley i FA-cupfinalen.
1963 så også debuten til George Best og fullførte trioen Charlton, Law og Best som skulle drive Manchester United til triumferende høyder i 60-årene. United endte på andreplass den sesongen, og vant så ligaen i 1964-65 på målforskjell over Leeds. Gjenoppbyggingen var komplett: Bobby Charlton og Bill Foulkes var de eneste overlevende fra München på laget.
Den sesongen ble betydningsfull på andre måter også, da England skulle være verter for VM i fotball 1966 og hadde annonsert at Old Trafford ville være blant stadionene som skulle oppgraderes på regjeringens bekostning. Uniteds spillere Bobby Charlton og Nobby Stiles spilte for England i finalen, der de slo Vest-Tyskland 4–2. United vant en ny ligatittel i 1966-67 som kvalifiserte dem for europacupen sesongen etter og la grunnlaget for den klimakstriumfen i den epoken.
Europacupen startet lett nok, og United gikk lett videre etter å ha møtt Hibernians fra Malta i 4–0 seier totalt. En tøff, fysisk batalje mot Sarajevo ble fulgt av Górnik Zabrze fra Polen. United vant 2–1 totalt og så kom semifinalen, to kamper mot mektige Real Madrid. Real spilte defensivt i den første kampen på Old Trafford og bremset den offensive magien til de røde. United klarte en 1–0 seier, men det var en liten fordel å ta med seg inn på Bernabéu.
Denis Law slet med en kneskade, Busby måtte i stedet bruke veteranforsvareren Bill Foulkes. Kampen startet dårlig for United da Real Madrid brukte dem som rundingsbøyer og ledet 3–1 ved pause, 3–2 totalt. United kom sterkt tilbake etter pausen og bombarderte Real-forsvaret uten resultat i en halvtime inntil David Sadler utlignet totalresultatet. Så spilte Bill Foulkes rollen som helt da han begravde en pasning fra George Best i mål. Det var det eneste målet han noen gang scoret i en europeisk konkurranse.
United var i finalen og stod ovenfor Benfica på Wembley. På mange måter var det en følelsesmessig dag, da Matt Busbys sirkel endelig ble fullendt etter det tragisk avbrutte håpet til Busby Babes. Det var også et testament til Busbys dyktighet i å vurdere talent, da bare to av de tolv spillerne i lagoppstillingen den dagen hadde kostet penger å skaffe.
Bobby Charlton scoret og Jaime Graça utlignet. Benfica øket presset i avslutningsminuttene og kun en brilliant redning fra Alex Stepney hindret Eusébio i å score vinnermålet. United klarte å holde ut helt til ekstraomgangene. Da brøt George Best seg til slutt fri fra den harde markeringen til Benfica-forsvaret og scoret. Benfica var på hælene og Brian Kidd, som feiret sin 19-årsdag, satte enda en i nettet. Kidd ble senere del av et annet suksessrikt United-lag, denne gang som Alex Fergusons assistent-manager. Bobby Charlton avgjorde kampen med et høyt skudd og sikret 4–1 seieren og United ble det første engelske laget som vant europacupen.
Matt Busby ble senere adlet for sine bedrifter.
Med en lunken 11.-plass i ligaen neste sesong, trakk Matt Busby seg for å bli administrerende direktør.
Neste artikkel: Manchester Uniteds historie (1969-1986)
Autoritetsdata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
