From Wikipedia, the free encyclopedia
Malá Fatra ( også kalt Lille Fatra, polsk: Mała Fatra) er en fjellkjede i Nord-Slovakia, og en del av fjellkjeden Karpatene. I det geomorfologiske system er Malá Fatra også del av det såkalte Fatra-Tatra-området.[1]
Malá Fatra | |||
---|---|---|---|
Dimensjoner | |||
Høyeste punkt | Veľký Kriváň (1 709 moh.) | ||
Lengde | 60 km | ||
Bredde | 10 km | ||
Geografi | |||
Del av | Vest-Karpatene | ||
Land | Slovakia | ||
Beliggenhet | |||
Mała Fatra i Slovakia | |||
Malá Fatra, som er ca 60 km lang og 10 km bred, består av to områder:
og
som er delt av elva Váh gjennom en 12 kilometer lang gjennombruddsdal som kalles Strečnianska tiesňava («juvet ved Strečno»). Denne veien ble i tidligere tider kontrollert fra borgen Strečno (Strečno Hrad).
De høyeste toppene i Lúčanská Malá Fatra er Veľká Lúka (1 475 m), Kľak (1 351 m) og Minčol (1 364 m). De høyeste toppene i Krivánska Malá Fatra er Veľký Rozsutec (1 610 m), Malý Rozsutec (1 343 m), Veľký Kriváň (1 709 m) og Malý Kriváň (1 671 m).
Lúčanská Malá Fatra og den sørlige kammen av Krivánska Malá Fatra består hovedsakelig av granitt, og er derfor mindre erodert enn resten av fjellkjeden. Den nordlige og østlige siden av Krivánska Fatra inneholder store mengder av kalkstein, dolomitt, kvartsitt og sandstein. Her kan man finne alle disse typene på små områder. Kalksteinen har ført til dannelse av en rekke spektakulære karstformasjoner.
Malá Fatra er, bortsett fra de høyeste områdene, dekket av skog. Dominerende treslag er bøk og andre løvtrær, men også gran og furu. Den høyeste ryggen er dekket av lav- og gresstyper.
Den varierte vegetasjonen skaper gode livsvilkår for en rekke insekter, særlig sommerfugler og biller. Et resultat av dette er at det også finnes et rikt artsutvalg av større dyr som hjort og villsvin, og også bjørn, gaupe, mår og oter. Av rovfugler kan ugler, falker, fjellvåk, og spurvehauk nevnes.
I en del av Krivánska Malá Fatra ble i 1988 nasjonalparken Malá Fatra opprettet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.