Magnoliaslekten

Magnolia er en slekt med om lag 210 arter løvfellende eller eviggrønne trær i magnoliafamilien. De er kjent for sine store, velduftende blomster. Noen arter blomstrer før løvsprett, andre ikke før på forsommeren.

For filmen, se Magnolia (film)

Magnoliaslekten
Blomstende magnolia i Oslo
Nomenklatur
Magnolia L.
Populærnavn
magnolia
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		Magnoliales
Familie		magnoliafamilien
Økologi
Antall arter:		ca. 210
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Amerika, Asia
Inndelt i
se egen seksjon

Magnolia er eldgamle arter, minst 95 millioner år gamle, og utviklet seg før biene kom. Pollineringen er derfor utviklet til å skje via biller. Et annet arkaisk trekk er at blomsten ikke har separate kronblad (petal) og begerblad (sepal) – den har i stedet noe som har fått navnet tepal. Magnolia er føde for bjørnespinneren Hypercompe scribonia.

Det naturlige utbredelsen omfatter Amerika fra sørlige Canada til sørøstlige Brasil, og Øst- og Sørøst-Asia fra Himalaya østover til Japan og sørover til Ny-Guinea og New Britain. I kritt og tertiær vokste slekten over store deler av den nordlige halvkule, for eksempel i Alaska, Grønland, Svalbard og Europa, men utbredelsen skrumpet inn da klimaet ble kaldere.

Noen botanikere, blant annet Flora of China, splitter Magnolia i opptil 16 slekter. Det vanligste er likevel å samle alle arter i magnoliafamilien, unntatt de to artene av tulipantrær, i én slekt.

Treet har sitt navn etter den franske botanikeren Pierre Magnol.

Noen kjente arter

• agurkmagnolia (Magnolia acuminata)
• Magnolia campbellii
• Magnolia champaca
• Magnolia delavayi
• Magnolia denudata
• Magnolia fraseri
• oksemagnolia (Magnolia grandiflora)
• snømagnolia (Magnolia kobus)
• Magnolia liliiflora
• hybridmagnolia (Magnolia × loebneri)
• storbladmagnolia (Magnolia macrophylla)
• Magnolia obovata
• viermagnolia (Magnolia salicifolia)
• junimagnolia (Magnolia sieboldii)
• stjernemagnolia (Magnolia stellata)
• praktmagnolia (Magnolia × soulangeana)
• Magnolia virginiana

Litteratur

• A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 262–265. ISBN 82-10-01282-7.
• «Magnolia». Flora of North America. Besøkt 31. mars 2018.
• «Magnoliaceae». Flora of China. Besøkt 31. mars 2018.
• Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 74–75. ISBN 82-504-2454-9.
• I. Palmstierna (1999). Trær & busker i hagen. Oversatt av N.P. Thuesen, foto B.K. Johanson. Orion. s. 160–161. ISBN 82-458-0370-7.
• E. Hansen (1997). Prydbusker og trær for norske hager (2 utg.). Oslo: Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. s. 198–200. ISBN 82-529-1693-7.
• O.J. Larsen (2009). «Magnolias for cold climates». Rhododendrons with Camellias and Magnolias Yearbook (PDF). s. 88–91. ISBN 978-1-902896-92-2.

  

  Magnoliatre i Hydroparken på Frogner, Oslo (foto: Geir J. M. Hval)

• G. Gottsberger m.fl. (2012). «Pollination ecology of Magnolia ovata may explain the overall large flower size of the genus». Flora: Morphology, Distribution, Functional Ecology of Plants. 207 (2): 107–118. ISSN 0367-2530. doi:10.1016/j.flora.2011.11.003.
• Y.K. Sima og S.-G. Lu (2012). «A new system for the family Magnoliaceae». Proceedings of the Second International Symposium on the Family Magnoliaceae. Huazhong University Science and Technology Publication. s. 55–71. ISBN 9787560973494.

Eksterne lenker

• (en) Magnoliaslekten i Encyclopedia of Life
• (en) Magnoliaslekten i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Magnoliaslekten hos Artsdatabanken
• (sv) Magnoliaslekten hos Dyntaxa
• (en) Magnoliaslekten hos Fossilworks
• (en) Magnoliaslekten hos ITIS
• (en) Magnoliaslekten hos NCBI
• (en) Magnoliaslekten hos The International Plant Names Index
• (en) Magnoliaslekten hos Tropicos
• (en) Kategori:Magnolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Magnolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons