Måne (gud)

Måne (norrønt: Máni) er en personifisert mytologisk figur i nordisk mytologi^[1]. Det skjelnes mellom månen som kosmisk fenomen og som mytisk person. Ifølge Snorres edda er personen Måne bror til Sol og begge er barn av Mundilfare^[2][3]. Måne hentet to barn, Bil og Hjuke, som følger månen og som man kan se fra jorda.

Ulvene som jager Sol og Måne, John Charles Dollman (1909)

Ifølge Snorre Sturlason (i Den yngre Edda) blir både Sol og Måne dratt over himmelen av hester. Sol jages av ulven Sköll, og Måne jages av ulven Hati (Hate Rodvitnesson)^[4]. Ved ragnarok vil ulvene klare å ta igjen sola og månen.

Referanser

1. Rudolf Simek, Dictionary of Northern Mythology, 1993, s 201
2. Vavtrudnesmål, vers 23, Eddakvede, Det norske samlaget, 1974, s 36
3. Snorre Sturlason, Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1973, s 28-30
4. Rudolf Simek, Dictionary of Northern Mythology, 1993, s 133

Autoritetsdata