Lysbilde

Lysbilde er et bilde avsatt på fotografisk film eller annet transparent materale. Lysbilder vises frem ved å sende lys igjennom filmen i en fremviser, som via optikk projiserer bildet på et lerret eller annen flate. Lysbildet kan også sees i en lysbildebetrakter. Til forskjell fra negativfilm har lysbilder positive, riktige farger. Et lysbilde kalles også diaspositiv eller dias. Lysbilder montert i ramme beregnet for lysbildefremviser kalles slides.

Lysbildeapparater

Fransk lysbildeframviser av merket Prestinox fra rundt 1960. Lysbildene er montert i tynne rammer og plassert etter hervandre i et magasin eller en tralle slik at bildene ved hjelp av kontrollen automatisk skiftes i framviseren. En enkel lysbildebetrakter med lupe i den ene enden og plass til lysbilde i den andre. Lysbildeapparater er projeksjonsapparater som bruker sterkt lys og en optisk linse slik at flere kan se bildene som forstørrede, opplyste projeksjoner på et lerret, en hvit vegg eller liknende. Episkoper, også kalt balloptikoner, er lysbildeframvisere som i tillegg er utstyrt med et speil og dermed kan vise reflekterende, ugjennomsiktige bilder og mer eller mindre flate gjenstander. Et epidiaskop viser gjennomsiktige lysbilder.

Gjennomskinnelige lysbilder

Allerede i 1939 kom View-Master, et kikkertforma titteinstrument for transparente, stereoskopiske fotografier som er montert på ei rund pappskive

Lysbildefilm Ferraniacolor, 1957.

Gjennomskinnelige, fotografiske lysbilder blir også kalt diapositiver, dias og slides. Eksempelet over viser et lysbilde tatt med fotografisk film i standard 135 mm-film-format, det vil si med en bildestørrelse på 24 x 36 mm. Bildet er montert i en tynn plastramme på 5 x 5 cm for å kunne vises i et vanlig lysbildeapparat.

Lysbilder lages som annen fotografisk film ved hjelp av et vanlig, analogt kamera, men krever spesialfilm. Etter framkallinga framstår bildene på denne filmen som små, gjennomskinnelige fotografier der motivet blir vist positivt med riktige farger i motsetning til tradisjonell film der farger og valører i bildene er negative, men som lettere lar seg kopiere over på papir ved hjelp av lys. Et lysbilde som blir vist på en projeksjonsduk gjengir flere fargetoner og valører enn det som kommer fram på et papirbilde.

Vanlig lysbildefilm følger standardformatet for 135 film, det vil si med en bildestørrelse på 24 x 36 mm. Det finnes også andre formater, blant annet 120-film som gir lysbilder som er 6 x 6 cm store. Slik film brukes i profesjonelle storformatkameraer for å få med mer detaljer i bildene. Lysbilder i disse to formatene kan monteres i tynne rammer med format på henholdsvis 5 x 5 eller 7 x 7 cm.

Som for vanlige fotografier med negativfilm, er også lysbilder i stor grad blitt erstattet av digitalfotografi etter år 2000.

De gjennomsiktige lysbildene blir også kalt diaspositiver, ofte forkortet dias i flertall, i motsetning til negativer på vanlig fotografisk film. Dia betyr «gjennom» på gresk og positiv sikter til gjengivelsen i riktige faarger. Lysbilder kalles også slides etter det engelske betegnelsen for sliket bilder. Substantivet er dannet av verbet slide, som betyr «å gli», fordi lysbilder som er montert i en liten, tynne ramme, glir på plass fra oppbevaringskassetten eller lysbildetralla inn i et spor mellom lyset og objektivet i lysbildeframviseren.

Historikk og bruk

Projeksjonsapparater er ulike optiske lysbildeapparater. Tegningen viser bildevisning ved hjelp av laterna magica omkring 1670 der gjennomskinnelige bilder blir projisert på en duk.

Håndkolorert lanternefotografi, en tidlig form for lysbilde, av Murhvelvingen i Bergen ca. 1910

Laterna magica, projeksjonsapparater med oljelamper, ble tatt i bruk som leketøy og til underholdning fra 1630-tallet. De viste opprinnelig bilder malt på glass, men etter at fotografiet ble oppfiunnet på 1840-tallet, ble det vanlig med lysbildevisninger av fotografier på glassplater. Instrumentet ble etterhvert avløst av lysbildeapparater og filmframvisere.

Den første praktiske fotografiske metoden for moderne lysbilder i farger, var Kodacrome-prosessen, en teknikk utviklet av Kodak og som produserte fotografisk film med klare farger også for amatørbruk fra 1935.

Lysbilder og lysbildeapparater ble tidligere særlig benyttet som presentasjonsverktøy for et publikum, både i såkalte lysbildeforedrag og som visninger av private bilder. Slikt utstyr er i stor grad erstattet av andre teknikker, særlig elektroniske framvisere, for eksempel videokanoner og nyere utsyr som kan vise digitale fotografier og skjermbilder fra pc-er og annet.

Lysbilder ble tidlig utbredt blant fotoentusiaster og amatørfotografer, men var fram til omkring 1995 også standard for profesjonelle fotografer. Lysbilder der motivet er vist som et gjennomsiktig, positivt fargefotografi var særlig vanlig som originaler ved reproduksjon av fotografier for finere trykk i bøker og magasiner. Disse ble optisk avlest eller skannet inn direkte og gav derfor en mer presis gjengivelse av detaljene enn når en skannet inn et motiv fra en svakt forringet papirkopi av en negativ originalfilm.

Lysbilder har også vært i bruk i kikkertforma leketøy, solgt under produktnavnet View-Master, et lite apparat som kan vise fram serier av stereoskopiske fotografier når det holdes opp mot lyset.

Se også

• Episkop
• Projeksjonsapparat
• Fotografi
• View-Master