Lunner kirke
kirke i Lunner kommune på Hadeland From Wikipedia, the free encyclopedia
Lunner kirke var opprinnelig en liten langkirke reist av naturstein i siste halvdel av 1100-tallet, men den ble ombygget til korskirke i 1780-årene og framstår i dag som en kirke av hvitkalket naturstein og hvitmalt bordkledd laftet tømmer. Kirken ligger på Lunnertoppen i Lunner kommune i Akershus. Den feiret sitt 850-årsjubileum i 2006, men det finnes ingen skriftlige kilder som kan bevitne alderen på kirken. Byggestilen er imidlertid opprinnelig romansk, noe som tilsier en datering til før år 1200. Kirkestedet nevnes første gang i skriftlige kilder i et middelalderdiplom (DN II:130) datert 7. desember i 1317, der «sira Gunnare a Lunnum» nevnes.[2][3] Kirken er viet til Sankt Olav, og et sagn forteller at vikingkongen også skal ha initiert byggingen av den.[3]
| Lunner kirke | |||
|---|---|---|---|
 Lunner kirkes sørfasade | |||
| Område | Lunner | ||
| Plassering | Lunnertoppen på Hadeland | ||
| Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
| Prosti | Hadeland og Land prosti | ||
| Fellesråd | Lunner kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Lunner menighet | ||
| Byggeår | siste halvdel av 1100-tallet | ||
| Endringer | 1200–1300-tallet koret ombygget, 1619 nytt galleri, 1652 nytt spir, 1780 ombygget til korskirke, 1930 restaurert, to nye sakristier, 1987–1988 restaurert, 1992 dåpssakristiet restaurert og påbygget | ||
| Viet til | Olav den hellige | ||
| Kirkegård | ved kirken med leggplass | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | opprinnelig romansk, gotisk etter ombygging av koret på 1200–1300-tallet | ||
| Teknikk | murverk, lafteverk | ||
| Byggemateriale | naturstein, tømmer | ||
| Takrytter | midttårn etter ombygging | ||
| Portal | sørportalen trekløverbue murt av lokal kalkstein | ||
| Kor | 15,1 m x 7,3 m | ||
| Skip | enskipet korskirke | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | av tre, Ivar Myrstuen 1990 | ||
| Døpefont | av kleberstein, fra 1906 | ||
| Alter | tavle fra 1904, «Oppstandelsen», av Axel Ender, kopi etter Adolph Tidemand | ||
| Plasser | 320[1] | ||
| Diverse | På ytterveggene finnes ti romanske figurer av sandstein, datert til 1100-tallet | ||
| Beliggenhet | |||
 Lunner kirke 60°18′27″N 10°33′26″Ø | |||
| Lunner kirke på Commons | |||
I fordums tid var trolig Lunner kirke en såkalt lovekirke (også kalt gavekirke).[3] Lunner var tidligere annekskirke under Jevnaker kirke, men sognet ble skilt ut som eget prestegjeld i kgl.res. av 29. mars 1906 – Lunner prestegjeld. Prestegjeldene ble imidlertid avviklet i Norge på begynnelsen av 2000-tallet. Lunner kirke tilhører i dag Lunner menighet og inngår som sådan i Lunner kirkelige fellesråd, som videre er en del av Hadeland og Land prosti i Hamar bispedømme.
Kirkebygget
Lunner kirke ble opprinnelig reist i middelalderen som en enskipet langkirke av stein, med et rundt vesttårn foran. Tårnet hadde bare adkomst fra kirkerommet via vestveggen, så det kan ha fungert som et slags tilfluktssted.[3] I dagens kirke utgjør det gamle middelalderskipet den østre korsarmen og er nå koret. Et prestesakristi og et dåpssakristi ble reit i 1928–1930, da kirken også ble restaurert innvendig.[3] Etter ombyggingen i 1780-årene ble det reist en skillevegg midt i skipet, som utgjorde bakveggen i koret. Bak skilleveggen ble de innredet til prestesakristi og dåpssakristi. Etter at de to nye sakristiene ble reist utenfor kirken, ble denne skilleveggen fjernet og alteret og alterringen flyttet lengst øst (inn) i skipet, som derfor da i sin helhet ble kor. Den gamle rundbueportalen står i sørveggen innenfor prestesakristiet. Dåpssakristiet står på nordsiden og ble fornyet og påbygget i 1992. Mmiddelalderdelen i stein skal fortsatt ikke være restaurert.
Kirken ble solgt til privat eie under en kirkeauksjon i 1722, hvoretter nytt skjøte ble utstedt den 16. august 1723. Kjøpesummen var 200 riksdaler. Kirken ble etter hvert for liten og rundtårnet var begynt å forfalle. Tårnets forfallenhet ble alt bekreftet i en besiktelse datert 17. august 1673, men da står det «noget nederfallen».[3] Av en besiktigelse datert 3. juli 1686 framgår det imidlertid at ikke bare spiret, men også tårnets overparti kan ha vært av treverk.[3] I 1699 var tårnet «baade inden oc uden... forraadnet oc brøstfeldig oc stod paa fald», så det ble restaurert.[3] I 1780-årene ble derfor kirken ombygd til korskirke, og den opprinnelige vestveggen og det rundtårnet ble revet. Tre korsarmer ble deretter laftet opp av tømmer.[3] Kirken forble i privat eie inntil 31. januar 1831, da det ble inngått et rettsforlik mellom de daværende kirkeeierne og allmuen i Jevnaker og Lunner om at de sistnevnte skulle overta eierskapet til begge kirkene.
Det opprinnelige skipet og koret hadde samme bredde.[3] I middelalderskipet var det to portaler i sørveggen, hvorav den ene var rundbuet og satt lengst vest på veggen, og den andre var spissbuet og satt litt øst for midten av veggen.[3] Sørportalen i det opprinnelige skipet har trekløverformet bue, noe som tyder på at den er laget på 1200-tallet. Flere portaler har det heller ikke vært, ifølge en besiktigelse datert 17. mai 1740. Besiktigelsen nevner kun «Den Wæstre store Dør» og «Kiercke Døren i Sanghuset».[3] Av vinduer er bare det lille spissbuede vinduet i østveggen som er opprinnelig, men det kan også ha vært små vinduer i sørveggen i middelalderen, der de to nåværende vinduene står. Nordveggen har ikke hatt vinduer.[3] Korets sørportal og det spissbuede vinduet i østveggen er tegn på at koret trolig ble ombygd på 1200–1300-tallet.[3]
Rundtårnet
Fundamentet til rundtårnet av stein ble avdekt under en restaurering av kirken i 1987–1988. Den ytre diameteren på tårnfoten måler cirka 5,4 m, mens den innvendige diameteren har vært cirka 2,8 m.[3] Tårnet var det eneste kjente runde kirketårnet i Norge. Over tårnfoten ble det etter restaureringen lagt et glassgulv, slik at gjester til kirken kan se den opprinnelige konstruksjonen. Rundtårn, som bare var tilgjengelig fra kirken, er ellers kun kjent fra St Magnus Church i Egilsay på Orknøyene og noen skånske og slesvigske kirker fra romansk tid. Rundtårnet ved Lunner kirke kan derfor ha blitt reist med forbilde i skånsk tradisjon, gitt at deler av Øst-Norge på 1100-tallet nok var under en viss påvirkning av det nyopprettede erkebispesetet i Lund i Sverige på denne tiden.[3]
Kirkeklokkene
Ifølge Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574–1577 fantes det to kirkeklokker i klokkestua på rundtårnet og ei håndklokke i kirken.[3] Etter ombygging til korskirke fikk kirken en åttekantet takrytter med klokkestue og høy hjelm med spir. Takrytteren er plassert i krysset mellom korsarmene. Sannsynligvis ble de to gamle klokkene flyttet over til den nye klokkestua. Dagens kirke har også to kirkeklokker, men disse er fra henholdsvis 1860 og 1863. Klokka fra 1860 ble støpt av O. Olsen Nauen ved Tønsberg og har inskripsjonen «Bekosted aar etter Kristi Fødsel 1860 av Lunder menighed, støbt av O. Olsen Nauen».[4] Klokka fra 1863 ble støpt av A. O. Holte på Kolbu på Toten og har inskripsjonen «Til hellige tempel dig kalder min røst, kom hid du bekymred hierte. Her finder du hvile, her rækkes dig trøst, av ham som paatog sig din smerte aar 1863 er denne klokke støbt av A.O. Holte paa Toten».[4]
Kirkeorgelet
Det første orgelet i kirka var et lite orgel som kom fra Toten i 1783 og trolig var bygget av Christian Engelstad, som virket der mot slutten av 1700-tallet og på begynnelsen av 1800-tallet. I 1892 fikk kirken et nytt og større pipeorgel med 10 stemmer og pedaler. Dette ble bygget på Kongsberg, men om det var et produkt av orgelbygger Gustav O. Næss er uklart. Dette ble i sin tur byttet ute med et nytt mekanisk pipeorgel med 20 stemmer, bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal i 1969. I forbindelse med restaureringen i kirka i 1987–1988 ble orgelet plukket ned og overhalt. Samtidig ble vestveggen bak orglet bygget ut og isolert for å skåne det mot ytre temperatursvingninger.
Relieffene i sandstein
På de utvendige kirkeveggene er det murt inn 9 relieffer i sandstein, som forestiller mennesker, dyr og fantasidyr. Disse tidfestes gjerne til 1100-tallet og kan være fra de revne delene av middelalderkirken, som rundtårnet. I steinveggen, som var en del av den opprinnelige vestveggen, bak prekestolen finns dessuten et ødelagt relieff, som imidlertid bare kan sees ved å fjerne en luke i panelveggen. Det har altså vært minst 10 slike relieffer. Ingen annen bygdekirke har så mange relieffer i stein.
Relieffene er plassert på steinkirkens sør- og østvegg, og på sakristiet. På hver side av portalen finnes to langsmale relieffer. Det til høyre har to engler som bøyer seg mot hverandre og det til venstre tre mannsansikt omgitt av en ranke. Ett av relieffene viser en løve med gapende kjeft, så følger en kentaur som skyter med bue på relieff 2, og deretter en mann som griper seg om skjegget med den ene hånden på relieff 3.
Løvehode
Kentaur med pil og bue
Mann med skjegg (skjeggtrekker)
Engler
Mannsansikter og ranke
Kirkegården er opprinnelig fra middelalderen, men den ble utvidet med 6,4 daa i 1970-årene. Et gravkapell ble reist der i 1940 og innviet 13. november samme året. I 1967 besluttet imidlertid menigheten at begravelsene skulle foregå fra kirken. I 1983 ble gravkapellet ominnredet til kirkestue. Denne ble offisielt tatt i bruk 6. november samme året.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
