Lorenzo de’ Medici

Lorenzo de' Medici (1449–1492), kalt Lorenzo il Magnifico, var en florentinsk statsmann, medlem av den betydningsfulle Medici-familien.

Lorenzo de’ Medici
Født		1. jan. 1449[1][2] Firenze (Den florentinske republikk)[2][1]
Død		8. apr. 1492[2] (43 år) Careggi (Den florentinske republikk)[2] Firenze[1]
Beskjeftigelse		Politiker, skribent, lyriker, bankier
Ektefelle		Clarice Orsini (1469–1487; bryllupssted: Roma)[3]
Partner(e)		Lucrezia Donati
Far		Piero av Cosimo de' Medici
Mor		Lucrezia Tornabuoni
Søsken		Nannina de' Medici Maria av Piero de' Medici Bianca de' Medici Giuliano I de' Medici[4] Giovanni de' Medici
Barn		8 oppføringer Lucrezia de' Medici Piero av Lorenzo de' Medici Maddalena de' Medici Leo X[5] Giuliano de' Medici Contessina de' Medici Luisa de' Medici Klemens VII (familierelasjon: adoptivsønn)
Nasjonalitet		Den florentinske republikk
Gravlagt		Medici-kapellet
Signatur
Våpenskjold
Lorenzo de’ Medici på Commons

Lorenzo de' Medici malt av Girolamo Macchietti

Liv og virke

Bakgrunn

Lorenzo de' Medici var det tredje barn og eldste sønn av Piero di Cosimo de’ Medici og Lucrezia Tornabuoni, og sønnesønn av Cosimo de' Medici, som med sin generøse støtte hadde hatt en vesentlig betydning for Firenzes kulturelle og intelektuelle liv.^[6]. Sammen med sin bror Giuliano di Piero de’ Medici ble Lorenzo forberedt på sin fremtidige herskerrolle ved en omfattende humanistisk utdannelse. Hovedansvarlig for utdannelsen var biskopen og diplomaten Gentile de' Becchi, dessuten filosofen Marsilio Ficino,^[7] og gresklæreren Johannes Argyropoulos.^[8]

Hersker av Firenze

Etter farens død i 1469 styrte Lorenzo Firenze, den mest betydningsfulle av de italienske statene, sammen med sin yngre bror Giuliano, inntil 1478. Dette året forsøkte hans motstandere med støtte av pave Sixtus IV å velte medicienes styre, ved et attentat rettet mot brødrene. Opprøret mislyktes, men Giuliano ble myrdet. Lorenzo var deretter enehersker inntil sin død i 1492. Skulpturene på hans gravsted i San Lorenzo-kirken er skapt av Michelangelo.

Lorenzo, som selv skrev dikt, var en stor mesén og støttet mange av renessansens kunstnere. Michelangelo ble medlem av kretsen omkring Lorenzo, og han ble inspirert ved studiet av Lorenzos antikke skulpturer. Også Leonardo da Vinci ble støttet av Lorenzo.

Macchiavelli kalte Lorenzo Medici «den største beskytter av litteratur og kunst noensinne».^{[trenger referanse]} Lorenzo bærer tilnavnet il Magnifico («den prektige»).

To av hans sønner ble senere paver. Hans andre sønn, Leo, tok navnet Leo X, og hans adoptivsønn Giulio (som var uekte sønn av hans drepte bror) tok pavenavnet Klemens VII.

Medici-banken, som var grunnlaget for familiens enorme formue, gikk stadig dårligere under Lorenzo. Under Piero, hans første sønn ble banken lagt ned.

Medici-klanen rivaliserte med Milanos familie Sforza.