Lillehjernen

Lillehjernen (latin: cerebellum) er en del av hjernen, beliggende i bakre skallegrop. Lillehjernen er blant annet sentral i regulering av bevegelser.

Anatomi

Cerebellum er anlagt i bakerste skallegrop, fossa cranii posterior, under durafolden tentorium cerebelli. Den er å anse som en utvekst fra pons på hjernestammen hvormed cerebellum kommuniserer via tre hjernestilker, pedunculi cerebelli. Overflaterelieffet avviker meget fra storhjernen (cerebrum). Istedenfor å være preget av gyri og sulci, består cerebellums overflate i små folder, folier orientert i anterioposterior retning. Cerebellum består i corpus cerebelli som utgjøres av to hemisfærer på hver side, forbundet av en midtstilt del, benevnt vermis. Evolusjonsmessig er hemisfærene et ganske nytt tillegg til cerebellum.

Den fylogenetisk eldste del av cerebellum benevnes lobus flocculonodularis. Denne delen befinner seg tett inntil hjernestammen og hører ikke under corpus cerebelli. Lobus flocculonodularis benevnes også vestibulocerebellum, da denne delen mottar afferente fibre fra vestebulærkjernene som har med balanse å gjøre

Histologi

I likhet med resten av hjernen består cerebellum i grå substans (substantia griseus) og hvit substans (substantia alba). Grå substans er bygget opp av nevroner og kler hele cerebellum som cortex cerebelli. Dette tilsvarer oppbygningen av resten av storhjernen (cerebrum) hvor cortex cerebri er analog til cortex cerebelli. Imidlertid skiller cortex cerebelli seg ut ved å bestå i kun tre lag, mens cortex cerebri er delt i seks lag. Cortex cerebelli er også langt mere cellerik og homogent oppbygget enn cortex cerebri. Nevroanatomen Brodman kunne dele cerebrum inn i area basert på variasjoner i tykkelse på lagene og beskaffenheten til nevronene deri. Cortex cerebelli er imidlertid helt homogen og det er ikke grunnlag for tilsvarende oppdeling av cerebellums overflate i area.

Cortex cerebelli tre lag benevnes:

1. Molekylærlaget

• Ligger ytterst
• Inneholder synapser mellom korncellenes parallellfibrer og purlinjefibrenes dendritter
• i tillegg finner man her cellelegmene til GABAerge nevroner som i engelsk litteratur benevnes basket cells og stellate cells.

1. Purkinjelaget

• Har forekommer cellelegeme til purkinjefibrene. Herfra projiseres ett akson inn i cerebellums hvitesubstans. Denne ender som regel i cerebellumkjernene. Purkinjefibrenes dendritter brer seg opp i molekylærlaget og er ordnet på en helt spesiell måte

1. Korncellelaget

• Her ligger cellelegemene til korncellene. Deres akson projiseres opp i molekulærlaget. Her deler aksonet seg i to parallellfibrer som løper parallelt med folie-retningen.

Eksterne lenker

• En liste over forskningslaboratorier verden rundt som bedriver forskning vedrørende lillehjernen.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.