Lovart og le

Lovart, luvart eller lo er den siden som vinden blåser på på et seil. Ordet kommer av det nederlandske loefwaarts, som har samme betydning. En tidligere stavemåte for lovart er louvart.

Wiktionary: lovart – ordbokoppføring

Illustrasjon av lovart og le for et fartøy. De bøyde strekene illustrerer seil.

Le eller lesiden er det motsatte av lovart, det vil si den siden vinden ikke blåser på; baksiden. På et fartøy er dermed le side den siden som vender fra vinden.

Sjøveisreglene om lovart og le

I sjøveisreglene^[1] er det fastsatt noen viktige regler for seilbåt for å unngå sammenstøt:

• Når begge fartøy seiler med vinden inn på samme side, skal det fartøy som er til lovart, holde av veien for det som er i le.
• Hvis et fartøy som seiler med vinden inn om babord ser et fartøy til lovart og ikke med sikkerhet kan avgjøre om det andre fartøy har vinden inn om babord eller om styrbord, skal det holde av veien for det andre.

Når personer eller gods skal overføres mellom en liten motorbåt og et større skip i dårlig vær med mye bølger og vind fra en retning kan skipet legges med vind inn mot ene siden av skipet. Motorbåten kan da legge til skipets andre side som da kalles lesiden.

Meteorologi

Lesiden er et begrep som brukes om vind i forhold til fjell. Mange meteorologiske fenomener, spesielt vindformer, beskrives i forhold til lesiden. Lesiden er den siden av et fjell som ligger på «baksiden av fjellet», slik at vinden blåser mot den andre siden av fjellet.

Referanser

1. FOR 1975-12-01 nr 05: Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene), regel 12

Eksterne lenker

• Om lovart, fra Store norske leksikon

Autoritetsdata