Ottesang er den norske (og danske) betegnelsen på en liturgisk morgenbønn.[1] På latin kalles ottesangen laudes (flertall fra latin: laus = «lovprisning»).[1]

I den katolske kirke

Laudes er også betegnelsen på morgenbønnen i den romersk-katolske kirkes offisielle liturgi. Den består av hymne, salmer, skriftlesning, Benedictus, forbønner, Fader Vår, dagsbønn og velsignelse.

I Den norske kirke

I Den norske kirkes liturgi hører ottesangen til «den fjerde nattevakten». Prekenen som knyttes til denne tiden, før soloppgang, kalles fropreken. Den fjerde nattevakten blir forøvrig også kalt frovakten. Hanegalvakten kalles tiden som avsluttes når ottesang begynner.

Det er kun ottesangen på de store høytidsdagene (som 1. juledag og 1. påskedag) som inngår i Den norske kirkes offisielle liturgi.[1] Til ottesangen 1. juledags morgen knyttes følgende tekster:

I første rekke:[klargjør]

  1. Profeten Jeremias bok Kapittel 23 (med vekt på versene 5 og 6).
  2. Evangelisten Johannes første brev: Åpningshilsenen.
  3. Evangelisten Sankt Lukas. Det utvidede Juleevangeliet i det andre kapittelet.

I tillegg:[klargjør]

  1. Første kapittel i Sankt Matteus evangelium, med vekt på versene 18 til 24.

Referanser

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.