Lars Hörmander

Lars Valter Hörmander (født 24. januar 1931 i Mjällby i Blekinge i Sverige, død 25. november 2012 i Malmö^[16]) var en svensk matematiker som har blitt kalt «den fremste bidragsyter til den moderne teori for lineære partielle differensialligninger». Han fikk Fieldsmedaljen i 1962 og Wolfprisen i 1988.^[17] Hans Analyse av lineærpartielldifferensielle operatører I–IV, blir sett på som et standardverk innen temaet lineærpartielldifferensielle operatører.

Lars Hörmander
Født		Lars Valter Hörmander 24. jan. 1931[1][2][3][4] Mjällby
Død		25. nov. 2012[1][5][2][3] (81 år) Malmö
Beskjeftigelse		Matematiker, universitetslærer
Embete		Direktør (Mittag-Leffler Institute, 1984–1986)
Utdannet ved		Lunds universitet (1948–1955)[6] Spyken (1946–1948)[6]
Doktorgrads- veileder		Marcel Riesz Lars Gårding[7]
Søsken		Olof Hörmander[6]
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Norra kyrkogården, Lund[8][9]
Medlem av		8 oppføringer Kungliga Vetenskapsakademien Accademia Nazionale dei Lincei National Academy of Sciences (1976–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund American Academy of Arts and Sciences Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Mathematics)[10] American Mathematical Society (2012–) (Fellow of the American Mathematical Society)[11][12]
Utmerkelser		Fieldsmedaljen (1962) Wolf Prize in Mathematics (1988) (statsborgerskap: Sverige)[6] Steele Prize for Mathematical Exposition (2006)[13][6] Fellow of the American Mathematical Society (2013)[11][12]
Arbeidssted		Lunds universitet (1968–1996) (avslutningsårsak: Emeritus)[6] Stockholms universitet (1957–1964)[6] Institute for Advanced Study (1964–1968)[6][14]
Fagfelt		Partiell differensialligning, matematikk[15]
Doktorgrads- avhandling		On the theory of general partial differential operators
Doktorgrads- studenter		16 oppføringer Vidar Thomée (1959)[7] Germund Dahlquist (1958)[7] Anders Melin (1973)[7] Nils Dencker (1981)[7] Christer Kiselman (1966)[7] Johannes Sjöstrand (1972)[7] Luigi Rodino (1974)[7] Jan Boman (1967)[7] Lars Nystedt (1973)[7] Göran Björck (1966)[7] Ragnar Sigurdsson (1984)[7] Peter Pettersson (1994)[7] Hans Lindblad (1989)[7] Anders Källén (1979)[7] Arne Enqvist (1974)[7] Gudrun Gudmundsdottir (1975)[7]
Kjent for		Hörmander's condition Q2374446
Lars Hörmander på Commons

Hörmander fullførte sin Doctor of Philosophy i 1955 ved Lunds universitet. Hörmander jobbet da ved Stockholms universitet, ved Stanford University og ved The Institute for Advanced Study in Princeton. Han vendte tilbake til Lunds universitet som professor fra 1968 til 1996, da under tittelen professor emeritus.

Han fikk Leroy P. Steele-prisen i 2006.