Kvenvær gamle kirke

Kvenvær gamle kirke ble trolig reist i første halvdel av 1400-tallet, på kirkestedet Hakkbuan på øya Hakkebuøya vest for Kvenvær på Hitra i Trøndelag.

Kvenvær gamle kirke.
Foto: Wichstad / NTNU Universitetsbiblioteket

Ingen kilder sier noe om utseendet på kirka, men trolig var det en tradisjonell vær-kirke, en stavkirke av enkleste slag. Kirka ble bygd i en oppgangstid for kysten, og flere andre vær i nærheten fikk kirker samtidig, blant annet Titran på Frøya og Veiholmen og Brattvær på Smøla. Kirka var en «benådningskirke» og eid og holdt i stand av menigheten.

Kirka var igjennom større vedlikehold i 1644 og 1703. I 1725 ble kirka sammen med de øvrige Hitra-kirkene solgt til private eiere.

Kirka brant ned til grunnen etter lynnedslag 20. juli 1756 og straks etter kom krav om bygging av ny kirke. Henvendelsen gikk først til kirkeeier Rasmus Parelius. Han nektet, men fikk til slutt en kongelig befaling av 7. november 1760 å forholde seg til. Til byggingen ble det blant annet benyttet et legat opprettet av den lokale handelsmannen Heinrich Stockhof samt kollekt tatt opp i Stavanger, Bergen og Trondheim.

Den nye kirka med 80 sitteplasser ble innviet 14. juli 1763 av sokneprest og prost Frederich Broch. Ti år senere ble kirka igjen kommunal eiendom. I 1876 ble kirka utvidet og fikk 170 stitteplasser.

På grunn av avfolkningen på øyene utenfor Kvenvær ble kirken til slutt lagt ned i 1909. Året før var det tatt beslutning om å bygge en ny kirke på fast-Hitra, på gården Steine ved Kvenvær, og Kvenvær kirke ble innviet i 1909.

Den gamle kirka ble fortsatt benyttet, men ikke som kirkebygg. I 1919 ble det vedtatt å flytte kirka til Forsnes på Hitra. Et nytt vedtak fulgte i 1934, og da ble vedtaket gjennomført. Den siste begravelse ble gjennomført i 1933, og 23. september 1934 ble det holdt en siste minnegudstjeneste under ledelse av sogneprest Bugge.

Året etter ble kirka demontert og flyttet til Forsnes, der den nå står som Forsnes kapell.

Litteratur

• Maurits Fugelsøy (1958). «Øya med de sju kirkene». Hitra: Øya og folket I. Hitra-kommunene. s. 54–104.

Autoritetsdata