Kunstpsykoterapi

Kunstpsykoterapi er en psykoterapiform der kunstnerisk utfoldelse og klinisk psykologi flettes sammen. Det sentrale fokus blir her på prosessen og relasjonen mellom menneske og kunst. Pasienten oppmuntres av en terapeut til å skape kunst som ledd i behandlingen. Det kan benyttes ulike typer kunstuttrykk, enten visuelt gjennom maling, forming i leire, collage eller lignende, eller verbalt gjennom poesi eller prosa. Andre kunstterapiformer er musikkterapi og danseterapi.

Utgangspunktet for denne typen terapi er en overbevisning om at alle mennesker har skapende evner, og derfor ikke trenger noen forkunnskaper innen kunst (Minde, 2000). Gjennom den kreative prosessen stimuleres pasientens kreative evner. På den måten gis pasienten mulighet til å uttrykke indre opplevelser, følelser og drømmer som det ellers kan være vanskelig å uttrykke verbalt. Kunstpsykoterapiens styrke ligger i bildets visuelle språk. Denne terapiformen anerkjenner at før ordene er sanseinntrykkene, bilder, lyder, lukter, berøring (det taktile). Kunst fremmer kontakt med sansehistoriene og gjør at en kan uttrykke noe av det ordløse (Jennings, 1994).

Historie

Begrepet «kunstterapi» ble først brukt på 1940 tallet (i USA og England), da man begynte å bruke kunst i behandling; tuberkoloseanstaltene, i arbeid med barn med spesielle behov og i psykiatriske institusjoner. Edith Kramer og Margaret Naumberg er sett på som kunstterapiens mødre (Holgan 2001). De var begge kunstnere, og hadde et psykoanalytisk fagfundament. Med tiden har kunstpsykoterapi blitt etablert som fagfelt, og utviklet i mange psykoterapeutiske retninger: psykodynamisk, kognitiv, mentalisering og stabiliserende behandling. Kunstterapi benyttes i behandlingen av mange ulike pasientgrupper; innen behandling for skadelig bruk av rusmidler, psykiatri, somatikk – overfor både voksne og barn.

I Norge har kunstpsykoterapi vært et etablert fagfelt siden 1978. Dette året ble Norsk Forening for Billedterapi opprettet. Sentrale personer i etableringen av faget i Norge var Åse Minde^[1][2], Borghild Bredeli, Ingeborg Breder, Astri Ziesler^[3], Ingalill Johnsen og Siri Johns.^{[trenger referanse]}

Utdannelse

I flere land er kunstpsykoterapi en etablert og godkjent profesjon. Utdannelser innen fagfeltet finnes på universitetsnivå til Master og PhD-nivå. Ved Høyskolen i Oslo og Akershus er det etablert en videreutdannelse i Billedterapi (60 studiepoeng). Per i dag (2014) finnes det ikke en fullstendig kunstpsykoterapeutisk utdannelse i Norge. I Norge er ikke kunstpsykoterapi en godkjent profesjon, men kunstpsykoterapi tilbys blant annet ved Gaustad sykehus, i behandling av spiseforstyrrelser.^{[trenger referanse]}

Referanser

1. «Kongens Fortjenstmedalje til Åse Minde». Oslo universitetssykehus. 8. desember 2017. Besøkt 2. april 2022. «Tildelingen er basert på blant annet følgende begrunnelse fra søknaden «… som pioner for fagfeltet kunstpsykoterapi, som foregangskvinne i utviklingen av spesialiserte behandlingsprogram for spiseforstyrrelser her til lands, med kunsten i hjertet av behandlingen- og som en unik formidler av kunstpsykoterapi gjennom bl.a bøker oversatt til flere språk» .»
2. «Tildelinger av ordener og medaljer: Åse Minde». www.kongehuset.no (på norsk). 29. november 2017. Besøkt 2. april 2022. «Kunstpsykoterapeut Åse Minde, Oslo, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje»
3. «Astri Ziesler». Høgskolen i Oslo og Akershus. Arkivert fra originalen 7. november 2014. Besøkt 6. november 2014.

Kilder

• de Botton, A. (2013) Art As Therapy, Phaidon Press Ltd. London
• Hogan, S (2001) Healing Art: The History of Art Therapy, Jessica Kingsley Publisher. London
• Jennings, S., Minde Å (1994) Masks of the Soul, Jessica Kingsley Publishers, Uk.
• Minde, Å (1994) Fra kokong til sommerfugl, Notam Gyldendal Oslo
• Minde, Å. (2000) Kunsten som sjelens arkitekt. Kunst, galskap og terapi, Gyldendal Akademisk Oslo
• Polden, L. (2011) Stengt inne mellom opne dører, ISBN 978-82-7129-256-0