Klassisk økonomi

Klassisk økonomi eller den klassiske skole er en retning innenfor politisk økonomi som vokste frem i vesten på slutten av 1700-tallet og varte frem til ca. 1870. Klassisk økonomi kan sies å være merkantilismens etterfølger i økonomisk idéhistorie, og forløperen til moderne samfunnsøkonomi (nyklassisisme). Grunnleggeren av den klassiske skole regnes å være Adam Smith med utgivelsen Nasjonenes Velstand som hovedverk.^[1] (Smith kalles forøvrig også økonomifagets far.) Andre viktige tenkere var David Ricardo, Thomas Malthus, John Locke, John Stuart Mill, Karl Marx og Jean-Baptiste Say.

Andreutgaven av Smiths Nasjonenes Velstand (1778), den klassiske økonomiens hovedverk.

Den klassiske skole var i all hovedsak teoretisk, bygget på og inspirert av politikk, historie, sosiologi og sosialantropologi. Klassisk økonomi og dens analyser må sees i sammenheng med den industrielle revolusjon og fremveksten av den kapitalistiske økonomien, da faget som en retning innenfor politisk økonomi er en direkte konsekvens av disse hendelsene.^[2] Klassisk økonomi kan sådan settes i kontrast mot nåtidens økonomifag; nyklassisismen, der kvantitativ matematisk analyse er i hovedfokus, og faget har skillet seg ut som egen faggren uavhengig av politikk, historie, og sosialvitenskap.

Kontrasten mellom det klassiske og moderne økonomifaget fremkommer også fra de klassiske økonomenes fokuspunkter:

• Analyse av samfunnets sosiale klasser som økonomiske aktører, og hvordan nasjonens velstand er fordelt mellom disse. (Arbeidere, kapitalister og landeiere, med inntekt henholdsvis lønn, profitt og renter).

• Analyse av hvordan priser bestemmes på markedet. Arbeidsverditeorien var her dominerende, kort forklart var det tenkt at prisen til et gode bestemmes av hvor mye arbeid som er brukt i godets produksjon.

• Økonomisk vekst, og hvordan dette avhenger i all hovedsak av kapitalistklassen og dens higen etter profitt.

• Liberalisme: De klassiske tenkere, som kan sies å være de første samfunnsøkonomer av yrke,^[3] var tidligere forkjempere for økonomisk liberalisme, og så på staten som en økonomisk aktør kun der det var strengt nødvendig. Staten skulle holde seg unna markedet, og skulle ta hånd om forsvar, juridiske institusjoner, samt offentlige goder som utdanning og helse.

Den klassiske økonomien ble etterfulgt av nyklassisk økonomi (marginalisme) i 1870-årene. Dette grunnet at Marxistisk analyse av kapitalismen delvis hadde gjort faget om til et grunnlag for sosialistisk argumentasjon, og at konsepter som arbeidsverditeori og klassisk lønnsteori ble sett på som inadekvate i en stadig mer kompleks økonomi.^[4]

Se også

• Økonomisk idéhistorie

Referanser

1. «Classical economics». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 5. mai 2019.
2. Fort, Ben Le (8. mars 2019). «What is “Classical” Economics?». Medium. Besøkt 5. mai 2019.
3. «Classical economics - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 5. mai 2019.
4. Stoltz, Gerhard (24. mars 2015). «samfunnsøkonomisk historie». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. mai 2019.