Kenitter

Kenitter var en stamme nevnt i Bibelen, ifølge tradisjonen oppkalt etter Kain som sin stamfar; men Bibelen selv nevner ingen forbindelse mellom kenitter og Kain.^[1] De nevnes i 1. Mosebok 15,19,^[2] og i Dommernes bok kap. 4 hevdes de å være «etterkommere av Hobab, svogeren til Moses».^[3]

Kenittene var beduiner, omreisende smeder som holdt til i den arabiske ørken øst for Akababukten^[4] i perioden 1200-800-tallet f.Kr.^[5]

Jael viser den døde hærføreren Sisera i teltet, slik James Tissot tenkte seg det.

Den kvinnelige profeten Debora lovpriste Jael, som var gift med kenitten Heber og drepte kanaanittenes hærfører Sisera da han flyktet fra slagmarken inn i teltet hennes:

Velsignet blant kvinner er Jael, kenitten Hebers kone,

velsignet blant kvinner som bor i telt.

[Sisera] ba om vann, hun ga ham melk.

Hun kom med rømme i en praktfull skål.

Hun strakte ut hånden etter teltpluggen,

sin høyre hånd mot håndverkerens hammer.

Hun slo til Sisera så skallen ble kløvd,

drev pluggen igjennom og knuste tinningen.^[6]

I Mosebøkene navngis Moses' kone Sippora og hennes far, midjanittpresten Jetro.^[7] Men i 4. Mosebok er Moses' svoger «Hobab, sønn av Re'uel fra Midjan».^[8] I Dommernes bok kap. 1 står imidlertid at Moses' svoger var kenitt.^[9]

Tradisjonen om at kenittene skulle nedstamme fra Kain - som hadde myrdet sin egen bror Abel og dermed blitt utlegd, på flukt med kainsmerket i pannen som sitt eneste vern - kan bunne i at israelittene husket at kenittene hadde dyrket Jahve lenge før de selv tok ham til sin gud.^[10]

Referanser

1. Store norske leksikon (2005-07): «kenitter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. november 2023 fra
2. 1. Mos 15,19 nettbibelen.no
3. Dommernes bok 4,11, nettbibelen.no
4. «the Kenite», Smith's bible dictionary
5. «Kenite», Britannica
6. Dommernes bok, kap. 5, nettbibelen.no
7. «Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan», hentet fra 2. Mos 3,1, nettbibelen.no
8. 4. Mos 10,29, nettbibelen.no
9. Dommernes bok, 1,16, nettbibelen.no
10. Svend Holm-Nielsen, Bent Noack og Sven Tito Achen (red.): «Sinaj og Kadesj, 1. Mosebog», Bibelen i kulturhistorisk lys, Politikens forlag 1968 (s. 261)