Karl Heinrich Weizsäcker

Karl Heinrich von Weizsäcker (født 11. desember 1822 i Öhringen som Karl Heinrich Weizsäcker, død 13. august 1899 i Tübingen) var en protestantisk teolog. Hans bror var historikeren Julius Weizsäcker (1828–1889).

Karl Heinrich Weizsäcker
Født		11. des. 1822[1][2][3] Öhringen[4][2]
Død		13. aug. 1899[1][2][3] (76 år) Tübingen[5][2]
Beskjeftigelse		Protestantisk teolog, kirkehistoriker, universitetslærer
Embete		Parochial vicar (1845–) repetitor (1847–1848) Jus docendi luthersk prest (1848–) kapellan (1851–) unskilled worker (1856–) professor (1861–) rektor (1867–1868) rektor (1877–1878) universitetskansler (1889–) parlamentsmedlem (1889–)
Akademisk grad		Professor[6][2] Dr. phil. (1847) (deles ut av: Tübingen University Faculty of Philosophy)[7][2]
Utdannet ved		Eberhard-Karls-Universität Tübingen[2] Tübinger Stift (1840–1845)[7][2] Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1847–1847)[7][2]
Far		Christian Ludwig Friedrich Weizsäcker[6][2]
Mor		Sophie Rössle[2][8]
Søsken		Julius Weizsäcker (familierelasjon: yngre bror)[6][2]
Barn		Karl von Weizsäcker[6][7] Julie von Weizsäcker[6] Sophie von Bilfinger[7]
Parti		Deutsche Partei (stiftende medlem)[2]
Nasjonalitet		Kongeriket Württemberg[2]
Gravlagt		Stadtfriedhof Tübingen[2]
Medlem av		Tübinger Königsgesellschaft Roigel (1840–)
Utmerkelser		6 oppføringer Knight of the Order of the Crown (Württemberg) (1861) Doctor of Law (honorary) (deles ut av: Tübingen University Faculty of Law)[2] Æresdoktor ved Eberhard Karls Universitet ved Tübingen[2] Doctor of Theology (honorary) (1862) (deles ut av: Tübinger Stift)[6][2] Komtur des Ordens der Württembergischen Krone (1877) Ennoblering (1861)
Karl Heinrich Weizsäcker på Commons

Karl Heinrich von Weizsäcker var fra 1861 professor i kirkehistorie og dogmatisk historie ved Universität Tübingen. Senere ble han universitetets kansler.

Weizsäcker var en førende representant for den historisk-kritiske metode. Hans hovedverk er Das apostolische Zeitalter der christlichen Kirche. For sine fortjenester ble Weizsäcker adlet av Württembergs konge.

Han ble i 1848 gift med Auguste Sophie Dahm (1824–1884), og fikk tre barn:

• Sophie (1850 – etter 1910), gift 1875 med Adolf von Bilfinger (1846–1902), overhoffpredikant, tre sønner
• Karl (1853–1926), württembergsk politiker og statsmann, blant annet statsminister gjennom 12 år, to sønner
• Marie (1857–1939), gift 1875 med Paul von Bruns (1846–1916), kirurg, professor i medisin, to sønner