FCI gruppe 4 From Wikipedia, the free encyclopedia
Dachshund (FCI #148) er en fellesbetegnelse som omfatter de tre størrelsesvariantene standard, dvergdachshund og kanindachshund, som hver igjen også finnes i de tre pelsvariantene korthåret, strihåret og langhåret - altså totalt ni varianter. Dachshund (av tysk = grevling) er også kjent som grevlinghund. I Danmark heter de gravhund, av dansk grave som betyr «hi». Det er likevel som lavbeint drivende hund på rådyr, hjort, rev og hare at rasen blir mest brukt som jakthund i Norge.
| Dachshund | |||
|---|---|---|---|
| Dachshund, kanindachshund, dvergdachshund, grevlinghund m.m. | |||
 | |||
| Hundetype | Drivende hihund | ||
| Opprinnelse |  Tyskland | ||
| Egenskaper | Familie-, jakt- og vakthund | ||
| Livsløp | 10-14 | ||
| Størrelse | Liten (3–9 kg) | ||
| Passer for | Erfarne, jegere | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gruppe 4, seksjon 1 (FCI #148) | ||
| AKC | Sjekk! | ||
| CKC | Sjekk! | ||
| KC | Sjekk! | ||
| UKC | Sjekk! | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Dachsens opprinnelse er fra Tyskland, og korthåret dachshund er trolig den eldste hårlagsvarianten. Kynologene mener at opphavet stammer fra krysninger mellom en liten jurastøver (bruno de jura) og pinscher. Andre hevder at dachsen stammer helt tilbake ifra de kortbente lange hihundene som romerne tok med seg opp til den tyske delen av [[romerriket]]. Den korthårede dachshunden ga så i neste omgang opphav til de to andre pelsvariantene ved innkrysning av andre hunderaser.
Langhåret dachshund, som altså er yngre enn den korthårede, ble typebestemt alt på 1600-tallet. Strihåret dachshund ble imidlertid først skapt i siste halvdel av 1800-tallet, og som sådan beskrevet første gang i 1879. Den skal ha et opphav gjennom krysninger mellom korthåret dachshund, schnauzer, Dandie Dinmont terrier og skotsk terrier. Fra disse tre variantene utgår så de to andre størrelsesvariantene, der kanindachshund ble skapt på begynnelsen av 1900-tallet og dvergdachshund først lenger inn i samme århundre. Den første raseklubben, Deutscher Teckel Club, ble dannet så tidlig som i 1888.
Man kan trygt hevde at dachshunder er store hunder i små kropper. Den kan kanskje karakteriseres som en hund med normal kropp og korte bein.
Korthåret og langhåret dachshund finnes i en rekke farger og kombinasjoner. De kan for eksempel være ensfarget røde, rødgule eller gule, med eller uten innslag av sorte stikkelhår. De kan også være tofarget dypsorte eller brune med rustbrune eller gule tegninger over øynene, på siden av snute og underleppe, på innsiden av ørene, på forbrystet, på inn- og baksiden av beina, på potene, rundt anus og til ca. 1/3–1/2 ut på undersiden av halen. Også flekket (tigret/stripet/merle) er tillatt, men da skal grunnfargen alltid være den mørkeste fargen (sort, rød eller grå). Det er ønskelig med uregelmessige grå eller beige innslag, men store fargeflak er uønsket. Verken den mørke eller den lyse fargen må dominere. Tigret skal være rød eller gul med mørkere striper.
Strihåret dachshund skal være overveiende lys til mørk viltfarget, nærmest som fargen på tørt løv. Forøvrig gjelder det samme som ovenstående fargebeskrivelse for korthår og langhår.
Dachshunden er som navnet sier, opprinnelig avlet som jakthund på grevling og andre dyr som søker tilflukt i huler og ganger utgravd i bakken, for eksempel rødrev og kanin.[1] I så måte ble altså kanindachshund opprinnelig avlet for jakt på nettopp kanin. Dachshunder egner seg som hihund, drevhund og sporhund.
De er kjent for å varsle og vil derfor gjerne også utgjøre gode vakthunder. Foruten å være en god jakthund er rasen også en habil familiehund som ofte er å se på hundeutstillinger.
Dachshunden er liten av vekst, men robust, tøff og pågående som få.[trenger referanse] De er kjent for å kunne være strie å håndtere, selvstendige i sin væremåte og ofte dominante overfor andre hunder og dyr.[trenger referanse] Den langhårede varianten regnes gjerne som den beste familiehunden, mens den korthårede er en meget pågående egenrådig jakthund, uten at man kan slå fast noe slikt annet enn på et generelt grunnlag. Alle variantene trenger såvel fysiske som psykiske utfordringer for å trives godt. Av samme årsak ser du sjelden dachshunder hevde seg i lydighetsringen, utover at noen har gjort det godt i agility.
Dachshunden er gjennomgående en svært sunn rase med få helseproblemer og de blir ofte svært gamle.[2] Men rasens hovedproblem er ryggprolaps som kan gi varierende symptomer avhengig av hvor i ryggen dette skjer. Hvis det skjer i hals- eller lenderegionen og prolapset klemmer mot ryggmargen kan det gi symptomer: alt fra lettere uvilje mot å bevege seg, til total lammelse. Avlsorganisasjonen Norske Dachshundklubbers Forbund oppfordrer til å ryggrøntge alle dachshunder mellom to og fire års alder, samt å unngå å bruke i avl hunder som har mange forkalkninger. I dag er prognosen for helbredelse etter prolaps god og med rett behandling blir opp til 90 prosent friske igjen. Behandling og rekonvalesens er imidlertid oftest langvarig og plagsom for hunden, så av hensyn til dyrevern må forekomsten ned. Det er også dyrt og ressurskrevende for eier, og å forebygge sykdom er langt å foretrekke.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
