Kangyur eller Kanjur (tibetansk: བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur, THL: kagyur, forenklet kinesisk: 甘珠尔, tradisjonell kinesisk: 甘珠爾, pinyin: gānzhūěr) er den ene av to store tekstsamlinger i den tibetanske buddhistiske kanon. Kangyur betyr «oversatte ord», og består av en løst definert liste av hellige tekster som anerkjennes av ulike skoler innenfor tibetansk buddhisme. Tengyur, som er den andre tekstsamlingen, betyr «oversatte avhandlinger», og består av kommentarer og avhandlinger av indiske forfattere, samt abhidharmatekster fra mahāyānaskoler og andre kilder.
De fleste tekstene i Kangyur er oversatt fra originaler på sanskrit; i noen tilfeller har de blitt oversatt fra kinesisk eller andre språk.
Det er usikkert når tekstsamlingen ble påbegynt. Fra 600-tallet e.Kr. ble buddhistiske tekster oversatt til tibetansk og samlet i ulike samlinger med forskjellig innhold – avhengig av sekterisk ståsted. Samlingene gjennomgikk forandringer over tid, der noen tekster ble tilføyd, mens andre ble utelatt. Den tidligste katalogen over tekster er fra 818 e.Kr. Den endelige samlingen av tekster fant sted under ledelse av abbeden Buton Rinchen Drub (1290–1364) på Shaluklosteret, som fikk katalogisert 4 569 tekster.
På tross av ulike katalogiseringer og standardiseringer, finnes det likevel ikke noen ensartet Kangyur. Det finnes minst 12 forskjellige tibetanske utgaver. I tillegg finnes det flere forskjellige utgaver på mongolsk. Mongolia hører inn under sfæren til tibetansk buddhisme, og både Kangyur og Tenguyr ble oversatt til mongolsk på 1600-tallet.
Uansett utgave, er Kangyur delt inn i fem seksjoner:
- Vinaya
- Prajnaparamita
- Avatamsaka
- Ratnakuta
- Andre sutraer
- Tantra
Versjoner av Kangyur
Tshalpa Kaguy linjen
Tshalpa Kagyu er en tidligere linje innenfor tradisjonen Kagyu. Den ble grunnlagt av Zhang Yudrakpa Tsöndru Drakpa (1123–1193) som også grunnla klosteret Tsel Gungtang. Linjen døde ut på 1400-tallet, da den ble absorbert av Gelug eller «gulhattene».[1]
Elleve forskjellige trykte utgaver og to håndskrevne utgaver knyttes til denne tradisjonen:
Yǒnglè Kangyur (1410)
Yǒnglè Kangyur (永乐版, yǒnglè bǎn) er den eldste kjente xylografiske eller trykte utgaven.[2] Det ble tidligere antatt at den ble trykket med kobberplater. Dette er ikke tilfelle; trykkplatene var av tre, og teksten ble trykket med rødt blekk.[3]
Yǒnglè Kangyur kalles også «sinober-utgaven». Ordet «sinober» (མཚལ, mtshal) er navnet på den røde fargen til blekket; det er også et homonym med det første ordet i benevnelsen tshal pa (ཚལ་པ), «fragmenter».[2]
Analyser av en Yǒnglè-folio fra University of Michigan, viser et veldig tynt dratt papir (8–9 stk. pr cm) laget av hvitmorbærtre, limt sammen i seks eller flere lag. Limet er laget med en dyppeteknikk hvor det er brukt en bevegelig form for sil. Strekpunkt-linjene er knapt synlige etter limingen av myke og absorberende papirlag.[4]
Den ble utgitt i den daværende hovedstaden Nánjīng (南京), under Mingdynastiet i regjeringstiden til Yǒnglèkeiseren (永樂, 1360–1424).[5] Utgaven er datert 9. mars 1410 – i det 8. året av Yǒnglè, eller metalltigerens år i den 7. syklus av den tibetanske kalenderen.[3]
Utgaven består i dag av 105 bind samt et indeksbind (དཀར་ཆག, dkar chag).[5] To bind mangler og det originale antallet bind var 108. Utgaven er videre organisert i syv seksjoner (སྡེ, sde):
| Bind | Folier | Seksjon (སྡེ, sde) | Antall tekster | |
|---|---|---|---|---|
| Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | ||||
| 1 (oṁ, ཨོཾ) | 1) | |||
| 2 (ka, ཀ) | 329 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 2 | |
| 3 (kha, ཁ) | 358 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 6 | |
| 4 (ga, ག) | 357 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 9 | |
| 5 (nga, ང) | 330 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 43 | |
| 6 (ca, ཅ) | 320 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 17 | |
| 7 (cha, ཆ) | 320 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 10 | |
| 8 (ja, ཇ) | 255 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 15 | |
| 9 (nya, ཉ) | 311 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 3 | |
| 10 (ta, ཏ) | 323 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 9 (8+1) | |
| 11 (tha, ཐ) | 204 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 7 | |
| 12 (da, ད) | 286 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 9 | |
| 13 (na, ན) | 299 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 26 (24+2) | |
| 14 (pa, པ) | 283 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 13 | |
| 15 (pha, ཕ) | 321 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 109 | |
| 16 (ba, བ) | 310 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 80 | |
| 17 (ma, མ) | 304 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 5 | |
| 18 (tsa, ཙ) | 332 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 33 | |
| 19 (tsha, ཚ) | 323 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 49 | |
| 20 (dza, ཛ) | 342 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 5 | |
| 21 (wa, ཝ) | 313 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 5 | |
| 22 (zha, ཞ) | 291 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 17 | |
| 23 (za, ཟ) | 285 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 1 | |
| 24 ('a, འ) | 279 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 101 | |
| 25 (ya, ཡ) | 283 | Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) | 159 | |
| Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན་སྡེ · sher phyin sde) | ||||
| 26 (ka, ཀ) | 319 | Første større sher phyin | 1 | |
| 27 (kha, ཁ) | 330 | |||
| 28 (ga, ག) | 339 | |||
| 29 (nga, ང) | 326 | |||
| 30 (ca, ཅ) | 339 | |||
| 31 (cha, ཆ) | 330 | |||
| 32 (ja, ཇ) | 326 | |||
| 33 (nya, ཉ) | 367 | |||
| 34 (ta, ཏ) | 353 | |||
| 35 (tha, ཐ) | 375 | |||
| 36 (da, ད) | 323 | |||
| 37 (na, ན) | 310 | |||
| 38 (pa, པ) | 356 | |||
| 39 (pha, ཕ) | 320 | |||
| 40 (ka, ཀ) | 300 | Andre sher phyin | 1 | |
| 41 (kha, ཁ) | 311 | |||
| 42 (ga, ག) | 312 | |||
| 43 (nga, ང) | 282 | |||
| 44 (kaḥ, ཁ) | 281 | Andre større sher phyin | 1 | |
| 45 (khaḥ, ག) | 282 | |||
| 46 (gaḥ, ག) | 317 | 1 | ||
| 47 (ngaḥ, ང) | 317 | |||
| 48 (ka, ཀ) | 312 | Tredje sher phyin | 1 | |
| 49 (kā, ཀཱ) | 302 | Sher phyin sna tshogs | 25 | |
| Mahāvaipulya (phal chen sde) | ||||
| 50 (ka, ཀ) | 264 | Phal po che (Avataṃsakasūtraen) | 1 | |
| 51 (kha, ཁ) | 272 | |||
| 52 (ga, ག) | 277 | |||
| 53 (nga, ང) | 239 | |||
| 54 (ca, ཅ) | 292 | |||
| 55 (cha, ཆ) | 253 | |||
| Ratnakūța (dkon brtseg sde) | ||||
| 56 (ka, ཀ) | 308 | Ratnakūța (dkon brtseg sde) | 5 | |
| 57 (kha, ཁ) | 321 | Ratnakūța (dkon brtseg sde) | 7 | |
| 58 (ga, ག) | 339 | Ratnakūța (dkon brtseg sde) | 3 | |
| 59 (nga, ང) | 333 | Ratnakūța (dkon brtseg sde) | 4 | |
| 60 (ca, ཅ) | 357 | Ratnakūța (dkon brtseg sde) | 16 | |
| 61 (cha, ཆ) | 288 | Ratnakūța (dkon brtseg sde) | 12 | |
| [Generelle mahāyāna]sūtraer (mdo sde) | ||||
| 62 (ka, ཀ) | 376 | Sūtraer (mdo sde) | 1 | |
| 63 (kha, ཁ) | 313 | Sūtraer (mdo sde) | 4 | |
| 64 (ga, ག) | 334 | Sūtraer (mdo sde) | 2 | |
| 65 (nga, ང) | 314 | Sūtraer (mdo sde) | 5 | |
| 66 (ca, ཅ) | 321 | Sūtraer (mdo sde) | 4 | |
| 67 (cha, ཆ) | 337 | Sūtraer (mdo sde) | 3 | |
| 68 (ja, ཇ) | 325 | Sūtraer (mdo sde) | 6 | |
| 69 (nya, ཉ) | 363 | Sūtraer (mdo sde) | 1 | |
| 70 (ta, ཏ) | 353 | |||
| 71 (tha, ཐ) | 308 | Sūtraer (mdo sde) | 7 | |
| 72 (da, ད) | 344 | Sūtraer (mdo sde) | 5 | |
| 73 (na, ན) | 321 | Sūtraer (mdo sde) | 9 | |
| 74 (pa, པ) | 307a5 | Sūtraer (mdo sde) | 9 | |
| 75 (pha, ཕ) | 329 | Sūtraer (mdo sde) | 6 | |
| 76 (ba, བ) | 331 | Sūtraer (mdo sde) | 14 | |
| 77 (ma, མ) | 311 | Sūtraer (mdo sde) | 9 | |
| 78 (tsa, ཙ) | 309 | Sūtraer (mdo sde) | 19 | |
| 79 (tsha, ཚ) | 323 | Sūtraer (mdo sde) | 19 | |
| 80 (dza, ཛ) | 310 | Sūtraer (mdo sde) | 19 | |
| 81 (wa, ཝ) | 331 | Sūtraer (mdo sde) | 7 | |
| 82 (zha, ཞ) | 327 | Sūtraer (mdo sde) | 5 | |
| 83 (za, ཟ) | 327 | Sūtraer (mdo sde) | 19 | |
| 84 ('a, འ) | 352 | Sūtraer (mdo sde) | 5 | |
| 85 (ya, ཡ) | 332 | Sūtraer (mdo sde) | 21 | |
| 86 (ra, ར) | 334 | |||
| 87 (la, ལ) | 324 | |||
| 88 (sha, ཤ) | 335 | Sūtraer (mdo sde) | 13 | |
| 89 (sa, ས) | 322 | Sūtraer (mdo sde) | 40 | |
| 90 (ha, ཧ) | 330 | Sūtraer (mdo sde) | 1 | |
| 91 (a, ཨ) | 316 | Sūtraer (mdo sde) | 4 | |
| 92 (aṁ, ཨྃ) | 310 | Sūtraer (mdo sde) | 4 | |
| 93 (aḥ, ཨཿ) | 294 | Sūtraer (mdo sde) | 14 | |
| Vinaya ('dul ba sde) | ||||
| 94 (ka, ཀ) | 290 | Vinayavastu (འདུལ་བ་གཞི་ ‘dul ba gzhi) | 1 | |
| 95 (kha, ཁ) | 294 | |||
| 96 (ga, ག) | 276 | |||
| 97 (nga, ང) | 277 | |||
| 98 (ca, ཅ) | 269 | Prātimokṣasūtra (སོ་སོར་ཐར་པའི་མདོ། · so sor thar pa'i mdo/) | 2 | |
| 99 (cha, ཆ) | 265 | Vinayavibhaṅga (འདུལ་བ་རྣམ་འབྱེད། · 'dul ba rnam 'byed/) | ||
| 100 (ja, ཇ) | 268 | |||
| 101 (nya, ཉ) | 253 | Bhikṣunīprātimokṣasūtra (དགེ་སློང་མའི་སོ་སོར་ཐར་པའི་མདོ། · dge slong ma'i so sor thar pa'i mdo/) |
1 | |
| 102 (ta, ཏ) | 290 | Bhikṣunīvinayavibhaṅga (དགེ་སློང་མའི་འདུལ་བ་རྣམ་པར་འབྱེད་པ། · dge slong ma'i 'dul ba rnam par 'byed pa/) |
2 | |
| 103 (tha, ཐ) | 293 | Vinayakṣudrakavastu (འདུལ་བ་ཕྲན་ཚེགས་ཀྱི་གཞི། · 'dul ba phran tshegs kyi gzhi/) |
1 | |
| 104 (da, ད) | 316 | |||
| 105 (na, ན) | 285 | Vinayottaragrantha (འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma/) | 2 | |
| Vinayottaragrantha (འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma/) | ||||
| 106 (pa, པ) | 317 | Vinaya ('dul ba sde) | 18 | |
| Indeks (dkar chag sde) | ||||
| 107 (ka, ཀ) | Q.1056 | Indeks (dkar chag sde) | 1 | |
1) Finnes i Wanli Kangyur. I Yǒnglèutgaven er bind 1 fraværende og tilsvarer bind 23 i Wanli Kangyur
På tittelsiden til hvert bind finnes portretter av de ti dhyanibuddhaer, de syv buddhaer, de 35 tathagathaer, de åtte tathagathaer og de åtte disipler, såvel som de fredfulle og vredesfylte guddommer i øvre og nedre Tantra.
Da blokktrykkingen var ferdig, skrev keiseren to lovprisninger, som var daterte 9. mars 1410: «Lovprisning til Kangyur utgitt av den store Mingkeiseren» og «lovprisning tildelt Kangyur av den store Mingkeiseren». Disse ble trykt på kinesisk og tibetansk på de første sidene av bindene. Ved begynnelsen av hver tekst var følgende ord:
Jeg er takknemlig overfor min keiserlige far og mor, som skjenket min fødsel og oppdro meg, og jeg søker etter en måte å gjengjelde deres godhet. Jeg sendte derfor folk til den vestlige regionen for å hente hjem tibetanske sūtraer, og jeg fikk dem trykket for utgivelse. Alle levende vesener i verden vil dra endeløse fordeler av det. Dåden det bringer oss kan ikke beskrives i ord. Jeg skrev fororde for å lovprise den, for at den skal vare evig.
Registerbindet inneholder en kinesisk og en tibetansk katalog over tekster. Den tibetanske katalogen bærer tittelen «katalog over sūtraene til Buddha Tahagata, Sugata», og sier: «Katalogen er laget på grunnlag av den tibetanske mesteren Bu-stons [1290–1364] klassifisering av de fem større og de fem mindre greiner av kunnskap, og inneholder sūtraer, mahāyāna, hinayana og Tantra, såvel som oversetternes navn.»
Sakyaklosteret vest for Shigatse og Seraklosteret i Lhasa ble tildelt hvert sitt sett, og i 1996 var de fortsatt bevart, nesten komplette.[6] Settet i Sakyaklosteret ble tildelt lama Thegchen Chöje Künga Trashi (ཀུན་དགའ་བཀྲ་ཤིས་ཐེག་ཆེན་ཆོས་རྗེ, 1349–1429), overhodet av Lha khang-greinen av Sakya, av Mingkeiseren (omtalt under tempelnavnet Chéngzǔ 成祖) i 1411. Dette settet ble overført fra Sakyaklosteret til Potalapalasset i Lhasa under kulturrevolusjonen (1966–1976).[7]
Potalasettet inneholder 106 av 108 bind. Serasettet inneholder 103 av 108 bind. De fraværende bindene i Serasettet ble skjenket av Mingkeiseren til Jamchen Chöjé Shakya Yeshe (བྱམས་ཆེན་ཆོས་རྗེ་ཤཱཀྱ་ཡེ་ཤེས་, 1354–1435), en disippel av Tsongkhapa (ཙོང་ཁ་པ།, 1357–1419). Dette skjedde i 1419, samme år som hans lærer døde, og samme år som han grunnla Seraklosteret.[8]
Det har også eksistert et tredje sett i Labrangklosteret i Gansu.
Et fjerde sett som befant seg i et kloster på fjellet Wǔtáishān (五台山) i Shānxī i Kina i 1940, har sannsynligvis forsvunnet.[9] En enkelt folio befinner seg også i Special Collections Library ved University of Michigan.[5] Ved Harvard-Yenching Library, Harvard University, finnes det to ukomplette bind, som har vært en avsluttende del av denne utgaven.[10]
Wanli Kangyur (1606)
Denne utgaven ble redigert under Wanli-keiseren (萬曆, 1563–1620), og er datert 1606.[3] Den er basert på Yongle Kangyur.[3] Utgaven består av 105 hovedbind, 1 registerbind og 42 bind med supplementer. Teksten ble trykket med svart blekk.[3]
Teksten har samme organisering som Yongle Kangyur.
Et sett som ble bragt til Tokyo i Japan, gikk tapt under det store jordskjelvet den 1. september 1923.[11]
Deler av et annet sett ble bragt til Berlin av den russiskfødte tyske professoren Eugen Pander (1854–1894).[12] Fra 1881 til 1889 bodde han i Peking. I 1889 ble han professor ved Pekinguniversitetet,[11] og samme år ble han overlevert 59 bind fra Yongle-, Wanli- og Jiajing Kangyur i et av de keiserlige klostrene i Peking.[13] Trolig var dette biblioteket til Yõnghétempelet (雍和宮, Yõnghéhōng) – «tempelet for evig fred», som ble stengt under kulturrevolusjonen.[14]
Samlingen består av bind 1–57 og bind 59–60, og omfatter dermed seksjonene Tantra, Prajñāpāramitā, Avatamsaka og Ratnakūța.[15] I tillegg inneholder samlingen tibetansk-mongolske ordbøker, verker av Tsongkhapa (1357–1419) – grunnleggeren av gelugpa eller «gulhattene», og verker av Lcang skya ho thog thu rol pa'i rdo rje (1717–1786).[3]
I 1889 ble samlingen overlevert til Ethnographische Sammlung i Berlin, og deretter til Königliche Bibliothek zu Berlin.[16] Under andre verdenskrig ble samlingen gjemt bort som en del av samlingen «Berlinka», og skjult i 505 bokser i borgen Fürstenstein i den tidligere prøyssiske provinsen Nedre Schlesien.[16] Senere ble samlingen flyttet til Cistercienserordenens kloster Grüssau i Grüssau (dagens Krzeszów), for å beskytte den mot den allierte bombingen.[16] Som en følge av Potsdamkonferansen i 1945 ble nedre Schlesien en del av Polen. I 1946 ble samlingen oppdaget av en gruppe forskere under ledelse av dr. Stanisław Sierotwiński, en delegat fra utdanningsministeriet ved biblioteket til det jagellonske universitet.[16] Samlingen har siden den gangen vært eid av den polske stat. Den ble holdt hemmelig inntil 1977, da lederen for kommunistpartiet i Polen, Edward Gierek, skjenket flere manuskripter i gave til DDRs leder Erich Honecker.[17] Gaven bestod bl.a. av originalmanuskriptet til Mozarts symfoni Tryllefløyten, originale notater til den niende symfonien Ode til gleden av Ludwig van Beethoven og originalmanuskriptet til Tysklands nasjonalsang, som også var en del av samlingen «Berlinka».[17] Eiendomsretten til samlingen har i mange år vært gjenstand for en disputt mellom Tyskland og Polen.
Berlin Kangyur (1680)
Dette er en håndskrevet utgave av Kangyur fra 1680. Utgaven består av 108 bind.[18]
Utgaven befant seg fra 1889 i Königliche Bibliothek i Berlin; etter at Preussen ble republikk i 1918 ble biblioteket omdøpt til Preußische Staatsbibliothek. Utgaven befant seg fra 1945 i Staatsbibliothek Preußischer Kulturbesitz i Vest-Berlin. Siden Tysklands gjenforening i 1990 har utgaven tilhørt Staatsbibliothek zu Berlin.[18]
Berlin Kangyur ble videreformidlet i januar 1889 av den keiserlige gesandt Max August Scipio von Brandt (1835–1920),[19] som ervervet den fra det lamaistiske klosteret Yong-ho-kung i Peking. Det er i utgangspunktet ingen indikasjoner på en mer presis bestemmelse av utgavens opprinnelsessted. Det faktum at Berlin Kangyur er et manuskript, indikerer at den er en avskrift av en eldre xylografisk utgave. Tekstens varierende stil og feil (på tross av dens overveiende vakre og tydelige språk) taler for den antagelse at det dreier seg om en sekundær håndskrift.[18]
Den tyske indologen og tibetologen Hermann Beckh (1875–1937) påpekte i 1914 at slike avskrifter vanligvis er gjort av originaler fra Tibet. Han begikk også den feiltagelse å hevde at utgaven enten var blitt produsert i kongedømmet Derge i regionen Kham eller i Narthangklosteret, 15 km vest for Shigatse. Begge disse stedene var kjent for sine trykkerier.[18]
Beckh gjennomgikk Narthang Kangyur i 102 bind fra 1732 til 1734,[20] så vel som St. Petersburg Kangyur fra 1629 og analysen av Kangyur som ble publisert av Sándor Kőrösi Csoma (1784–1842) i 1835. Beckh kom frem til at Berlin Kangyur ikke var en avskrift noen av disse, fordi strukturen og innholdets organisering var helt forskjellig fra de nevnte utgaver.[18] I analysen til Csoma oppgis det for eksempel 60 kapitler i vinayottaragrantha, mens Berlin Kangyur mangler dette kapittelet; Csoma oppgir at prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers består av 303 bampos, mens teksten i Berlin Kangyur består av 300 bampos, etc.[18]
Beckh trodde at den originale trykte utgaven var blitt produsert i kongedømmet Derge.[18] Dette er ikke riktig; Berlin Kangyur er en avskrift av Wanli Kangyur fra 1605. Avskriften ble foretatt i Peking, og stammer fra 1680.[21]
Lithang Kangyur (1608–1621)
Dette var den tredje trykte utgaven av Kangyur. Den kalles også Lijiang Kangyur. Navnet skyldes det forhold at trykkplatene etter endt bruk ble lagret i det tibetanske Lithangklosteret øst for Tibet, i Lithang i Gansu.
Kāngxī Kangyur (1684–1692)
Kāngxī Kangyur (康熙版, Kāngxī bǎn), også kalt Běijīng Kangyur (北京版, Běijīng bǎn), er den fjerde trykte utgaven.
Et annet manuskript som også er basert på Wanli Kanguyr, befinner seg i National Palace Museum i Taipei, Taiwan.
Cone Kangyur (1721–1731)
Narthang Kangyur (1730–1732)
Derge Kangyur (སྡེ་དགེའི་བཀའ་འགྱུར · sde dge‘i bka'-'gyur, 1733)
| Toh. | Seksjon | Sum | Publisert | Oversettelse pågår | Ikke påbegynt |
|---|---|---|---|---|---|
| Vinaya (འདུལ་བ། · 'dul ba/) [22] | |||||
| 1–7 | Vinaya (འདུལ་བ། · 'dul ba/) [22] | 24 | 1 | 9 | 14 |
| Sūtraer (མདོ། · mdo/) [23] | |||||
| 8–30 | Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན། · sher phyin/) [24] | 23 | 1 | 8 | 14 |
| 31–43 | Theravādasūtraer (གསར་འགྱུར། · gsar 'gyur/) [25] | 13 | 0 | 1 | 12 |
| 44 | Buddhāvataṃsaka (ཕལ་ཆེན། · phal chen/) [26] | 46 | 0 | 10 | 36 |
| 45–93 | Ratnakūṭa (དཀོན་བརྩེགས། · dkon brtsegs/) [27] | 49 | 9 | 25 | 15 |
| 94–359 | Generell sūtraseksjon (མདོ་སྡེ། · mdo sde/) [28] | 267 | 71 | 122 | 74 |
| Tantraer (རྒྱུད། · rgyud/) [29] | |||||
| Samling Tantraer (རྒྱུད་འབུམ། · rgyud 'bum/) Toh. 360–827 [30] | |||||
| 360–478 | Anuttarayoga (བླ་མེད་རྒྱུད། · bla med rgyud/) [31] | 120 | 7 | 10 | 103 |
| 479–493 | Yogatantraer (རྣལ་འབྱོར་གྱི་རྒྱུད། · rnal ’byor gyi rgyud/) [32] | 15 | 0 | 4 | 11 |
| 494–501 | Tantraer om handlemåte [Caryātantra] (སྤྱོད་པའི་རྒྱུད། · spyod pa’i rgyud/) [33] |
8 | 1 | 0 | 7 |
| 502–808 | Kriyātantra (བྱ་བའི་རྒྱུད། · bya ba'i rgyud/) [34] | 316 | 17 | 42 | 257 |
| 809–827 | Dedikasjon-aspirasjon (བསྔོ་སྨོན་ཤིས་བརྗོད། · bsngo smon shis brjod/) [35] |
19 | 1 | 0 | 18 |
| 828–844 | Pratantra (རྙིང་རྒྱུད། · rnying rgyud/) [36] | 25 | 0 | 3 | 22 |
| 845 | Kālacakraṭīkā (དུས་འཁོར་འགྲེལ་བཤད། · dus 'khor 'grel bshad/) [37] | 5 | 0 | 0 | 5 |
| Dhāraṇī (གཟུངས། · gzungs/) [38] | |||||
| 846–1093 | Dhāraṇī (གཟུངས། · gzungs/) [39] | 250 | 11 | 21 | 218 |
| 1094–1108 | Aspirasjon (བསྔོ་སྨོན། · bsngo smon/) [40] | 15 | 1 | 2 | 12 |
| Katalog [41] | |||||
| 4568 | Kangyur Katalog (བཀའ་འགྱུར་དཀར་ཆག་ · bka' 'gyur dkar chag) [41] | 5 | 0 | 1 | 4 |
| Sum Kangyur (བཀའ་འགྱུར · bka'-'gyur) [42] | 1200 | 120 | 258 | 822 | |
Qianlong Kangyur (1737)
Wara Kangyur (1737–1744)
Dette er en kopi av Derge Kangyur, som ble trykket i det østlige Tibet fra 1737 til 1744.
Urga Kangyur (1905–1908)
Lhasa Kangyur (1920–1934)
Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན་, sher phyin)
| # | Tittel | Narthang | Derge | Urga | Lhasa | Mongolsk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 8 | ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ། (འབུམ།) shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγa-tu śatasāhasrikāprajñāpāramitā Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers | 14–25 | 14–25 | 14–25 | 14–25 | 26–37 |
| 9 | ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (ཉི་ཁྲི།) Shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitā Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers | 26–28 | 26–28 | 26–28 | 26–28 | 38–41 |
| 10 | ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། (ཁྲི་བརྒྱད།) 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stoq pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers | 29–31 | 29–31 | 29–31 | 30–31 | 42–44 |
| 11 | ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tümen silüg-tü kemekü yeke kölgen sudur daśasāhasrikāprajñāpāramitā Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers | 32 | 31–32 | 31–32 | 32 | 45 |
| 12 | ཤེར་ཕྱིན་བརྒྱད་སྟོང་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa qutuγ-tu bilig-ün cinadu kürügsen naiman mingγ-a-tu aṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers | 33 | 33 | 33 | 29 | 46 |
| 13 | ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྡུད་པ་ཚིགས་སུ་བཅད་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa sdud pa tshigs su bcad pa qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen quriyangγui silüg prajñāpāramitāsaṃcayagāthā Oppsummering av de edle kvalitetene til prajñāpāramitā | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 14 | རབ་ཀྱི་རྩལ་གྱིས་རྣམ་པར་གནོན་པས་ཞུས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཕྱིན་པ་བསྟན་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rab kyi rtsal gyis rnam par gnon pas zhus pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa bstan pa qutuγ-tu masi kücün-iyer teyid böged daruγci-yin öcigsen bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen-i uqaγulqui suvikrāntavikrāmiparipṛcchāprajñāpāramitānirdeśa Spørsmålet fra Suvikrānta | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 15 | ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལྔ་བརྒྱ་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa lnga brgya pa qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tabu jaγutu pañcaśatikāprajñāpāramitā Prajñāpāramitā sūtra i 500 vers | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 16 | ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo qutuγ-tu vcir-iyar oγtaluγci bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen neretü yeke kölgen sudur āryavajracchedikā nāmaprajñāpāramitā mahāyānasūtra Diamantsūtraen | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 17 | ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་ཚུལ་བརྒྱ་ལྔ་བཅུ་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa tshul brgya lnga bcu pa qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun tabin yosutu āryaprajñāpāramitānayaśatapañcāśatikā Prajñāpāramitā sūtra i 150 vers | 34 | 34 | 34 | 34 | 9 |
| 18 | བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལྔ་བཅུ་པ། 'phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa lnga bcu pa qutuγ-tu ilaju tegüs nögcigsen eke bilig baramid-un cinadu kijaγar-a kürügsen tabi-tu āryabhagavatīprajñāpāramitāpañcaśatikā Prajñāpāramitā sūtra i 50 vers | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 19 | ཤེར་ཕྱིན་ཀཽ་ཤི་ཀ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa kau shi ka zhes bya'o qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen kausika neretü āryakauśikaprajñāpāramitānāma | 34 | 34 | 34 | 34 | 13 |
| 20 | ཤེར་ཕྱིན་སྒོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ལྔ་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa'i gzungs qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγ-a-tu tarni prajñāpāramitāśahasradhāraṇī / pañcaviṃśatikāprajñāpāramitāmukha Prajñāpāramitā sūtra i 25 vers | 34 | 34 | 34 | 34 | 14 |
| 21 | ཤེས་རབ་སྙིང་པོ། bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po ilaju tegüs nögcigsen eke bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jirüken Āryabhagavatī prajñāpāramitāhrīdaya Hjertesūtraen | 34 | 34 | 34 | 34 | 12 |
| 22 | ཤེར་ཕྱིན་ཡི་གེ་ཉུང་ངུ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa yi ge nyung du zhes bya ba'i theg pa chen po'i mdo qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen cögeken üsüg-tü neretü yeke kölgen sudur āryasvalpākṣaraprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra Prajñāpāramitā sūtra med noen få ord | 34 | 34 | 34 | 34 | 12 |
| 23 | ཤེར་ཕྱིན་ཡི་གེ་གཅིག་མ། bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa de bzhin gshegs pa thams cad kyi yum yi ge gcig ma zhes bya ba qamuγ tegüncilen iregsed-ün eke-bilig baramid-un γaγca üsüg-tü kemegdekü ekākṣarīmātānāmasarvatathāgataprajñāpāramitā / bhagavatīprajñāpāramitāsarvatathāgatamātaikākṣarīnāma Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 24 | ཤེར་ཕྱིན་བདུན་བརྒྱ་པ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin bdun brgya pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen doluγan jaγu-tu kemekü yeke kölgen sudur āryasaptaśatikānāmaprajñāpāramitāmahāyānasūtra Prajñāpāramitā sūtra i 700 vers | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 25 | ཤེར་ཕྱིན་མཚན་བརྒྱ་རྩ་བརྒྱད་པ 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i mtshan brgya rtsa brgyad pa zhes bya ba qutuγ-tu bilig baramid-un jaγun naiman ner-e āryaprajñāpāramitānāmāṣṭaśataka De 108 navn på Prajñāpāramitā | 34 | 34 | 34 | 34 | 13 |
| 26 | ཤེར་ཕྱིན་ཉི་མའི་སྙིང་པོ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa nyi ma'i mdo theg pa chen po qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen naran-u jirüken yeke kölgen sudur āryaprajñāpāramitāsūryagarbhamahāyānasūtra Prajñāpāramitā for Sūryagarbha | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 27 | ཤེར་ཕྱིན་ཟླ་བའི་སྙིང་པོ། 'phags pa zla ba'i snying po shes rab kyi pha rol tu phyin pa theg pa chen po'i mdo qutuγ-tu saran-u jirüken bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen yeke kölgen sudur āryacandragarbhaprajñāpāramitāmahāyānasūtra Prajñāpāramitā for Candragarbha | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 28 | ཤེར་ཕྱིན་ཀུན་ཏུ་བཟང་པོ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa kun tu bzang po theg pa chen po'i mdo qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen samanda-badr-a-yin yeke kölgen sudur āryaprajñāpāramitāsamantabhadramahāyānasūtra Prajñāpāramitā for Samanthabhadra | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 29 | ཤེར་ཕྱིན་ལག་ན་རྡོ་རྗེ། 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa lag na rdo rje'i mdo theg pa chen po qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen γar-taγan vcir-tu yeke kölgen sudur āryaprajñāpāramitāvajrapāṇimahāyānasūtra Prajñāpāramitā for Vajrapāṇi | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 30 | ཤེར་ཕྱིན་རྡོ་རྗེ་རྒྱལ་མཚན་གྱི་མདོ 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje rgyal mtshan gyi mdo theg pa chen po qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen vcir tuγ-un yeke kölgen sudur āryaprajñāpāramitāvajraketumahāyānsūtra Prajñāpāramitā for Vajraketu | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 31 | ཆོས་འཁོར་རབ་ཏུ་བསྐོར་བའི་མདོ། chos kyi 'khor lo rab tu bskor ba'i mdo nom-un kürdün-i sayitur orciγulqui sudur dharmacakrapravartanasūtra Sūtra om å dreie dharmas hjul | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 32 | སྐྱེས་པ་རབས་ཀྱི་གླེང་གཞི། skyes pa rabs kyi gleng gzhi cadig-i terigülen ögüleküi jātakanidāna Sūtra om Buddhas tidligere liv | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 33 | ལྕང་ལོ་ཅན་གྱི་ཕོ་བྲང་གི་མདོ། lcang lo can gyi pho brang gi mdo adaγavandi-yin ordu qarsi-yin sudur āṭānāṭiya sūtra Sūtra av Āṭānāṭīya | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 34 | འདུས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། 'dus pa chen po'i mdo yeke quriyangγu-yin sudur mahāsamaya sūtra Sūtra om den store forsamling | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 35 | བྱམས་པའི་མདོ། byams pa'i mdo mayidari-yin sudur maitrī sūtra Sūtra om kjærlig vennlighet | 34 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 36 | བྱམས་པ་བསྒོམ་པའི་མདོ། byams pa bsgom pa'i mdo mayidari bisilγaqu-yin sudur maitribhāvanāsūtra Sūtra om meditasjon på kjærlig vennlighet | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 37 | བསླབ་པ་ལྔའི་ཕན་ཡོན་གྱི་མདོ། bslab pa lnga'i phan yon bstan pa'i mdo tabun surtaγun-u aci tusa-yin sudur pañcaśikṣānuśaṃsa sūtra Sūtra om utbytte av de fem forskrifter | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 38 | རིའི་ཀུན་དགའ་བོའི་མདོ། tshe dang ldan pa ri'i kun dga' bo'i mdo aγula-daki ananda-yin sudur giryānanda sūtra Sūtra av Giryānanda | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 39 | ཀླུའི་རྒྱལ་པོ་དགའ་བོ་ཉེར་དགའ་འདུལ་བའི་མདོ། klu'i rgyal po dga' bo dang nye dga' btul ba'i mdo bayasqulang ciqula bayasqulanγ-tu luus-un qan-i nomuγadqaγci sudur nandopanandanāgarājadamanasūtra Sūtra om temmingen av Nāgakongen Nandopananda | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
| 40 | འོད་སྲུང་ཆེན་པོའི་མདོ། gnas bstan 'od srung chen po'i mdo ma-ha-γasib-un sudur mahākāśyapasūtra Sūtra om Mahākāśyapa | 76 | 34 | 34 | 34 | 47 |
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
