From Wikipedia, the free encyclopedia
Kakstryking var i eldre tider en straff i form av prylestraff. Prylestraffen foregikk ved at den dømte ble bundet til en påle eller støtte i tre eller stein (som ble kalt kak eller kag), og pisket med ris, det vil si en bunt av kvister, på bar rygg. Kaken var gjerne festet til en forhøyning eller plattform og plassert på et torv eller en annen sentral plass. Kakstrykingene var dermed en offentlig avstraffelse som ble gjennomført til allmenn beskuelse – til skrekk og advarsel. I større byer var det gjerne flere kaker. På 1500- og 1600-tallet var det to i Bergen, den ene stod foran rådhuset (Rådstuen), den andre på torget (fra 1627). Kakstryking gav arr og andre kroppsskader som den piskede måtte leve med resten av livet som en form for skamstraff.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kakstryking ble i Christian Vs norske lov av 1687 definert som 27 piskeslag. Straffen ble i første rekke brukt overfor forbrytere som var dømt for tyveri, prostitusjon og leiermål. Den kunne også kombineres med andre straffereaksjoner, som for eksempel fengsel, tukthus eller straffarbeid, tidligere kalt slaveri.
Kakstryking ble avskaffet som æresstraff i 1815 og som legemsstraff i 1842. Imidlertid beholdt den norske straffeloven av 1842 («Criminalloven») en bestemmelse om straff som kunne anvendes på barn, og det het således i kap 2 § 38: «På dem, som have fyldt ti, men ikke femten år, er straf med riis anvendelig. Slagenes antal bestemmes af dommeren fra otte til fire og tyve. De tildeles angjældende på blottet ryg. Straffen fulbyrdes inden lukte døre i offentlig fængsel under øvrighedens opsigt og i vidners overvær af arrestforvareren eller slutteren». Denne straffen kan imidlertid ikke likestilles med kakstrykning.
Den eller de som utførte og deltok i kakstryking i Norge hadde titler som mestermann, bøddel, nattmann eller rakker.
Ole Høiland og Gjest Baardsen er blant norske, kjent forbrytere som ble straffet med gjentatte kakstrykninger. Også svært mange kvinner ble kakstrøket fordi de ikke kunne betale idømte bøter for leiermål eller fordi de etter gjentatte forbrytelser ble dømt til kakstrykning og fengsel.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
