Jozef-Ernest Van Roey (født 13. januar 1874 i Vorsselaer i Belgia, død 6. august 1961 i Mechelen) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Mechelen 1925–1961. Han ble kreert til kardinal i 1927 av pave Pius XI. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, og konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII.

Quick Facts Født, Død ...
Jozef-Ernest Van Roey
Thumb
Født13. jan. 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Belgia
Død6. aug. 1961[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (87 år)
Mechelen[6]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest (1897), skribent, katolsk biskop (1926) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Mechelen (19261961)
  • kardinal (1927)
  • apostolisk vikar (1957) Rediger på Wikidata
NasjonalitetBelgia
GravlagtSt. Rumbold's Cathedral

Close

Liv og virke

Bakgrunn

Jozef-Ernest van Roey var første av fem barn av Stanislas og Anna-Maria (født Bartholomeus) van Roey. Hans søsken var Bernadette, Louis, Véronique og Stephanie (som ble nonne).

Van Roey studerte under jesuittene i Vorselaar før han begynte på Sankt Josefs skole i Herentals i 1885. Deretter begynte han i 1892 på gutteseminaret i Mechelen. Fra 1894 til 1897 studerte han teologi ved presteseminaret i Mechelen.

Prest

Han ble presteviet av kardinal Pierre-Lambert Goossens den 18. september 1897.[7]

Van Roey fortsatte så med studier ved Universitetet i Louvain, hvorfra han fikk doktorgrad i teologi med habilitasjon i 1903. Han underviste ved Collège Americaine fra 1901 til 1905, og ved Universitetet i Louvain fra 1905 til 1907. På denne tiden ble han venn med benediktineren Columba Marmion, som ble saligkåret i 2000. Den 19. mai 1907 ble han kannik ved domkapittelet i Mechelen. Han var erkebispedømmets generalvikar fra 30. september 1907 til 1925, med rang av monsignore fra 2. april 1909.

Van Roey deltok i de såkalte Mechelensamtalene fra 1921 til 1926, en rekke økumeniske dialoger mellom katolske og anglikanske geistlige - dette var et initiativ av kardinal Désiré-Joseph Mercier.

Erkebiskop

Den 12. mars 1926 ble Van Roey utnevnt til erkebiskop av Mechelen, også ledes også primas av den belgiske kirke, av pave Pius XI.[7][8] Han ble bispeviet den følgende 25. april av erkebiskop Clemente Micara. Medkonsekrerende var biskop Gustave-Joseph Waffelaert av Brugge og Gastone Antonio Rasneur av Tournai.

Kardinal

Pius XI kreerte ham til kardinalprest av Santa Maria in Aracoeli den 20. juni 1927.

I februar 1931 tok han avstand fra kremasjon.[9]

Nazismen

Kardinalen var skarpt avvisende til Nazi-Tyskland, og uttalte ved en anledning i 1941 at «Med Tyskland kan vi trå mange steg nedover og nå de aller lavest mulige dybder. vi har en samvittighetsplikt til å strebe mot at disse farer beseires ... Både innsikt og sunn fornuft leder oss mot frimodighet, mot motstand».[10]

I 1937 fordømte Van Roey rexismen som «en trussel mot land og kirke» og gav en advarende fordømmelse av enhver som stemte blankt, noe som sterkt irriterte Adolf Hitler.[11] Selv om noen betraktet dette som en uberettiget kirkelig inntreden på det politiske område, forsvarte kardinalen seg ved å erklære at «den hierarkiske myndighet har en selvsagt rett til å uttale seg om ethvert politisk parti eller enhver politisk bevegelse i den grad at partiet eller bevegelsen står imot det religiøst gode eller de kristne moralbud»,[12] en uttalelse som fant støtte fra pave Pius.

Etter Krystallnatten i november 1938 offentliggjorde kardinalen et felles brev med kardinalene Jean Verdier (erkebiskop av Paris) og Alfredo Ildefonso Schuster (erkebiskop av Milano) som kritiserte drapene og beklaget «det dødelige utfall av Tysklands raselære: Veldig nær oss, i under påskudd av raserettigheter, jaktes tusenvis av mennesker som ville dyr, fratas deres av deres eiendom, og reduseres til pariaer som forgjeves søker asyl blant sivilserte, og et stykke brød[13].

Okkupasjonsårene

I løpet av annen verdenskrig var kardinalen en energisk motstander av okkupantene og et samlingspunkt for belgiernes avvisning av de kollaborerende elementer i samfunnet.[14] Han talte eksplisitt mot belgieres kollaborasjon med de nye herrer i landet[15] Han og de øvrige belgiske biskoper sendte ut hyrdebrev mot nazistenes deportasjoner (2. desember 1942 og 15. mars 1945)[16]

Kardinal van Roey intervenerte hos myndighetene for å redde jøder fra nazistene, og oppfordret forskjellige institusjoner om å hjelpe jødiske barn. Ett av de grepene han tok var å åpne et geriatrisk senter der man kunne huse jøder, og der det var nødvendig med jødiske kokker og som derfor ble gitt spesielle passedler for å beskytte dem mot deportasjon.[17] Den 24. september 1942 intervenerte kardinal Van Roey og dronning Elisabeth med de tyske myndigheter i Brussel etter at seks ledende medlemmer av det jødiske samfunn var blitt arrestert. Som følge av dette ble fem av dem løslatt. Den sjette, Edward Rotbel, sekretær for det belgiske jødiske samfunn, var ungarsk borger, og tyskerne deporterte ham til Auschwitz-Birkenau.[18][19]

Etterkrigstiden

Kardinalen, som hadde fått tilnavnet «jernbiskopen», bannlyste medlemmer av Den flamske nasjonale union etter annen verdenskrig.[20]

Van Roey forrettet ved prins Alberts og prinsesse Paolas bryllup 2. juli 1959, og likeså ved kong Baudouin Is og Fabiola de Mora y Aragóns den 15. desember 1960. He protesterte mot kong Leopold IIIs abdikasjon til fordel for sin sønn, Baudouin.[20]

Van Roey mottok de siste sakramenter fra biskop Leo Suenens den 5. august 1961, og døde tidlig neste morgen i en alder av 87 år.[14]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.