Remove ads
Josip Broz Tito (serbisk: Јосип Броз Тито, IPA: [jɔ̌sip brɔ̂ːz tîtɔ] lytt ) (født Josip Broz; 1892–1980) var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker. Under andre verdenskrig ledet han de jugoslaviske partisanene som kjempet mot aksemaktenes okkupasjon av Jugoslavia. Etter krigen ble han statsleder i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia på livstid frem til han døde i 1980, formelt i rollene som statsminister 1945–1963 og president 1953–1980. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948 førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for alliansefrihet.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Josip Broz Tito Јосип Броз Тито | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Josip Broz 7. mai 1892[1][2][3][4]  Kumrovec (Østerrike-Ungarn, Kongeriket Kroatia og Slavonia) | ||
| Død | 4. mai 1980[1][2][5][3] (87 år) Ljubljana (Den sosialistiske republikk Slovenia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, maskinarbeider, statsmann, motstandskjemper, esperantist, revolusjonær, låsesmed | ||
| Utdannet ved | Den internasjonale Lenin-skolen | ||
| Ektefelle | Pelageya Belousova (1919–1936) (avslutningsårsak: skilsmisse) Lucija Bauer (1936–1937) (avslutningsårsak: ektefelles død) Herta Haas (1940–1943) (avslutningsårsak: skilsmisse) Jovanka Broz (1952–1980) (forlover, bridesman, deltaker: Aleksandar Ranković, Ivan Gošnjak, avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Bapska)[7][8][9][10] | ||
| Partner(e) | Davorjanka Paunović | ||
| Mor | Marija Broz | ||
| Barn | Žarko Broz Mišo Broz | ||
| Parti | Kroatias og Slovenias sosialdemokratiske parti (1910–1916) Jugoslavias kommunistforbund (1920–1980) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Nasjonalitet | kongeriket Ungarn (1892–1918) (tema for: Østerrike-Ungarn) Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (1918–1929) Kongeriket Jugoslavia (1929–1943) Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia (1943–1945) Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1980) | ||
| Gravlagt | Titos mausoleum | ||
| Medlem av | Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1948–1980) (æresmedlem) Makedonias akademi for vitenskap og kunst Slovenias akademi for vitenskap og kunst Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia | ||
| Utmerkelser | 53 oppføringer
Den nasjonale frigjøringsorden (1943)
Frihetsordenen (1945) Seiersordenen (1945) Storkors av Æreslegionen (1956) Medaljen for seier og frihet 1945 (1946) Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1950) Partisankorset (1946) Jawaharlal Nehrus pris (1971)[11] Karl Marx-ordenen (1974) Karl Marx-ordenen (1977) Leninordenen (1972) Oktoberrevolusjonsordenen (1977)[12] Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1972)[13] Nasjonalhelt av Jugoslavia (1944) Stern der Völkerfreundschaft (1965) 1. klasse av Suvorovordenen (1944)[14] Storkorset av Andeskondorordenen Storkors av Stjerneordenen Médaille militaire Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden Nilens orden Nasjonalheltens orden 1. klasse av Grunwald-korsets orden Æresdoktor ved Universitet i Zagreb Order the Red Banner Krigskorset (1946) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974) Storbånd av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1969) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Jugoslavias store stjernes orden Storkors av Ordenen Virtuti Militari Jugoslavias store stjernes orden Stjerneordenen Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1964) Storkors av Ordenen Polonia Restituta Order of the National Flag, 1st class (1977) Military Order of the White Lion (1946) Kjede av Den hvite løves orden (1946) Czechoslovak Medal of Merit 1st Class (1946) Řád Slovenského národního povstání (1946) San Marinos orden (1967) Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1965) Serafimerordenen (1959) Ridder av Elefantordenen (1974) Den nassauske husorden av den gylne løve (1970) Storbånd av Leopoldsordenen (1970) Storkors av Den nederlandske løves orden (1970) Storkors av Frelserens orden (måned i året: June 1954) Storkjede av Santiago av sverdets orden (1975) Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1977) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1963)[15] Æresmerket for fortjeneste av Warszawa (1964) | ||
| Jugoslavias president | |||
| 14. januar 1953–4. mai 1980 | |||
| Forgjenger | Ivan Ribar | ||
| Etterfølger | Lazar Koliševski | ||
| Jugoslavias statsminister | |||
| 29. november 1943–29. juni 1963 | |||
| Forgjenger | Ivan Šubašić | ||
| Etterfølger | Petar Stambolić | ||
| President for Jugoslavias kommunistforbund | |||
| Mars 1939 - 4. mai 1980 | |||
| Forgjenger | Milan Gorkić | ||
| Etterfølger | Stevan Doronjski | ||
| Generalsekretær for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner | |||
| 1. september 1961 - 5. oktober 1964 | |||
| Etterfølger | Gamal Abdel Nasser | ||
| Signatur | |||
 | |||
Remove ads
Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i landsbyen Kumrovec i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i området kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat, og moren Marija slovener. Etter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlot han Kumrovec og begynte i lære som låsesmed i Sisak. Her begynte han å interessere seg for sosialistiske teorier, og deltok for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 ble han medlem i fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han i forskjellige byer i det østerriksk-ungarske rike.
Høsten 1913 avtjente han verneplikten, og i mai 1914 vant han sølvmedaljen i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble han sendt til Ruma, men han ble anholdt for å ha spredd antikrigspropaganda, og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 ble han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina ble han hardt såret av granatsplinter, og i april ble hele bataljonen tatt til fange. Høsten 1916, efter noen måneder på sykehus, ble han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 ble han anholdt for å ha forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flyktet han fra leiren, og han deltok i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet flyktet han til Finland, men ble anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra ble han sendt til fangeleiren i Kungur, men flyktet under togtransporten, og i november meldte han seg til tjeneste i Den røde armé i Omsk. I 1918 søkte han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet. I 1934 ble han medlem av Sentralkomiteen av Det jugoslaviske kommunistpartiet, og begynte å bruke kallenavnet «Tito».
Remove ads
Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.
Den 4. juli 1941 kom Tito med oppfordring til jugoslavene om å starte væpnet opprør mot nazistene.
Fra 1941 til 1945 var han kommandant for den jugoslaviske folkearmeen.
Den 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen som tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».
Remove ads
Fra 1945 til 1953 var Tito president for regjeringen og utenriksdepartementet i FNRJ-regjeringen.
I 1948 oppsto en rekke uenigheter mellom det jugoslaviske kommunistpartiet og Stalin som endte i at landet brøt med Sovjetunionen.
Fra 13. januar 1953 til 1980 var Tito Jugoslavias eneveldige president.
I 1961 deltok han ved etableringen av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner sammen med Gamal Abdel Nasser og Jawaharlal Nehru.
Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus». Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, og til slutt kulminerte de i jugoslaviakrigene ett tiår senere.
- Milovan Đilas: Tito - En kritisk biografi (Tiden, 1982)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads