Johann Fredrik I av Sachsen

Johann Fredrik I (Johann Friedrich, kalt «der Großmütige») (født 30. juni 1503 i Torgau, død 3. mars 1554 i Weimar), av den ernestinske linje av Wettinslekten, var kurfyrste (1532–1547) og hertug (1547–1554) av Sachsen.

Johann Fredrik I av Sachsen
Kurfyrst Johann Friedrich, malt av Lucas Cranach den eldre
Født		30. juni 1503 Torgau[1]
Død		3. mars 1554 (50 år) Weimar[2]
Beskjeftigelse		Aristokrat
Embete		Prince-Elector of Saxony (1532–1547)
Ektefelle		Sibylla av Kleve (1526–) (kildekvalitet: cirka)[3][4]
Far		Johann av Sachsen
Mor		Sophie av Mecklenburg
Søsken		Johann Ernst Maria av Sachsen
Barn		John Frederick II of Saxony John William, Duke of Saxe-Weimar John Frederick III, Duke of Saxony Johann Ernst II von Sachsen[5]
Nasjonalitet		Tyskland[6]
Gravlagt		Herderkirche
Signatur
Våpenskjold
Johann Fredrik I av Sachsen på Commons

Johann Friedrich von Sachsen, malt av Tizian, ca 1550, Kunsthistorisches Museum

Liv og virke

Bakgrunn

Johann FridrikI. var eldste sønn av den saksiske kurfyrst Johann av Sachsen] (1468–1532) av hans første ekteskap med Sophie (1481–1503), datter av hertug Magnus II zu Mecklenburg. Johann Fredrik giftet seg den 9. februar 1527 i Torgau med Sibylle (1512–1554), datter av hertug Johann III av Jülich-Kleve-Berg, som han året før hadde forlovet seg med.

Som fyrste

Som sin onkel og far før ham støttet han reformasjonen, og stod i spissen for den protestantiske fyrstealliansen, Schmalkalden-forbundet.

Under den schmalkaldiske krig ble han under slaget på Lochauer Heide tatt til fange. Etter å ha først blitt dømt til døden ble han benådet etter forbønn fra tallrike innflytelsesrike fyrster (bl.a. hans fetter Moritz av Sachsen, som hadde deltatt i krigen på den katolske keiserens side) og isteden dømt til livsvarig fengsel og fratatt kurverdigheten, mens han mistet de fleste av sine land til Moritz. Etter fem års fangenskap ble han løslatt, og residerte sine siste år i Weimar.

Allerede under sitt fangenskap lot han grunnlegge den «høye skolen» i Jena, som erstatning for det tapte landsuniversitetet i Wittenberg. Høyskolen ble først i 1558, etter hans død, opphøyet til universitet av keiser Ferdinand I.

Etterkommere

Johann Friedrich var siden 1526 forlovet og ble i 1527 gift med Sibylle av Jülich-Kleve-Berg (1512–1554). De hadde følgende barn

• Johann Fredrik II av Sachsen (1529–1595)
• Johann Wilhelm I av Sachsen-Weimar (1530–1573),
• Johann Fredrik III av Sachsen (*1538)
• Johann Ernst (*1535), død som barn

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
4. The Peerage person ID p728.htm#i7278, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
5. The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
6. IdRef, IdRef-ID 120760908, besøkt 5. mars 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• Joachim Bauer og Birgitt Hellmann (red.): Verlust und Gewinn. Johann Friedrich I., Kurfürst von Sachsen. (= Bausteine zur Jenaer Stadtgeschichte. 8). Weimar u. Jena 2003. ISBN 3-89807-058-1
• Georg Mentz (red.): Johann Friedrich der Grossmütige 1503-1554. Festschrift zum 400jährigen Geburtstage des Kurfürsten namens des Vereins für Thüringische Geschichte und Altertumskunde. (= Beiträge zur neueren Geschichte Thüringens. 1). Jena 1903.
• Bernhard Rogge: Johann Friedrich, Kurfürst von Sachsen, genannt "der Großmütige". Eine Gedenkschrift zur 400jährigen Wiederkehr seines Geburtstages. Halle a.S. 1902.

Eksterne lenker

• Artikkel i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (Verlag Traugott Bautz)